Det må bli lettere og mer lønnsomt å velge klær med mindre miljøfotavtrykk, både for produsenter og forbrukere. Handelen er gjennomsyret av reguleringer – men det er få av disse som drar oss i en mer bærekraftig retning. For å sette fart på det grønne klesskiftet trenger vi nasjonale føringer som legger til rette for gode miljøvalg.
Klesbransjen i dag er en jungel av begreper, budskap, mer eller mindre gode intensjoner og tiltak, men også grønnvaskingsforsøk. Bare en ting er sikkert, og det er at ingen nye klær er bærekraftige. Derimot finnes det klær som er mye mindre miljøskadelige enn andre. Og selv om løsningene ikke er perfekte – så vil de bidra til å minske miljøfotavtrykket i norsk klesproduksjon og forbruk.
Takket være gode, statlige incentivordninger står norsk elbilisme og vårt pantesystem for plastflasker i en særklasse internasjonalt. Vi i klesindustrien ønsker og trenger nå samme hjelpende hånd. Vi sitter dessverre ikke på hele fasiten, men som klesprodusenter på vegne av andre likesinnede i bransjen så etterlyser vi en tiltakspakke fra norske myndigheter, i form av både «gulrøtter og pisk». For eksempel bør det lønne seg å:
*Velge kvalitet og plagg som er designet for å vare lenge, fremfor bruk og kast
*Reparere leie eller kjøpe brukt, fremfor å kjøpe nytt
*Kunne dokumentere ansvarlig produksjon og rettferdig handel
*Velge materialer produsert med dokumentert lavere miljømessig og sosial belastning
*Velge materialer produsert med dokumentert lavere vannforbruk
*Velge materialer produsert uten skadelige kjemikalier
*Velge resirkulerte materialer og/eller resirkulerbare produkter
*Designe klær og andre produkter bedre tilrettelagt for gjenvinning
*Samarbeide med 3. parts miljøsertifiseringer
Det er vesentlig at tiltakspakken kommer forbrukerne til gode, slik at bransjen kan lede forbrukeren mot å velge mindre miljøbelastende og stadig mer bærekraftige alternativer.
Bergans og Pierre Robert
