Norge har siden 2000-tallet vært involvert på Sri Lanka i fredsavtaler mellom nasjonalstaten og den alternative de-facto staten Tamil Eelam ledet av LTTE. I 2009 begikk Sri Lanka et folkemord på den tamilske befolkningen og en utslettelse av Tamil Eelam og LTTE. De tamilske områdene som i Nord og Øst på øya som historisk har navnet Eelam går nå gjennom ekstreme demografiske forandringer gjennom bla. kolonisering, militarisering, frarøvelse av land og bygging av buddhistiske elementer, der hvor det tradisjonelt ikke finnes noen buddhister.
I snart 900 dager har mødre tatt i bruk demokratiske midler og protestert fredelig for å øke bevissthet rundt deres barn som har forsvunnet i varetekt hos politi, militære eller paramilitære grupper som jobber for den Sri Lankiske staten. Disse mødrene har ikke blitt møtt med respekt og politisk rettferdighet, slik vi i Norge ville ønske skulle ha skjedd. De har imidlertid blitt møtt med psykologisk tortur i form av trusler og byråkratisk utmattelse. Søndag 04.08.19 ble en av lederskikkelsene, Fru. Amalraj og hennes datter, utsatt for et angrep. Angriperen var knyttet til en av de mest fryktede paramilitær gruppene som jobber for regjeringen. Fru Amalaraj ble også trakassert av den Sri Lankiske politiet på vei til å møte en spesial reporter for FN’s “Right to freedom and peaceful assembly”.
Sri Lanka har for å møte ekstern press skapt “Office for Missing Persons”, OMP har imidlertid ikke tatt konkrete steg for å opprette rettferdighet, de har snarere prøvd å vanne ut de fredfulle protestene med byråkrati, utmattelse og nå i seinere tid med pengelån som “erstatning”.
I snart 900 dager har Tamilske mødre protestert for å få svar og rettferdighet i forhold til hvor deres barn som i Statens hender har blitt forsvunnet. 38 mødre har til dags dato død av hjertestans, som følge av det fysiske og psykologiske påkjenningen.
Dette er definisjonen på en fredfull protest ført av en av samfunnets mest hjelpeløse og de blir møtt med vold, trakassering og psykologisk tortur.
Vi mener at Norske politikere her, på vegne av folket, har en mulighet til å konkretisere presset mot Sri Lanka i forhold til krav om politiske løsninger og rettferdighet. Norge har vært politisk involvert på øya og fortsetter å overføre skattepenger som bistand. Vi kan ikke snu ryggen til når de mest grunnleggende demokratiske virkemidler som protest blir møtt med vold og psykologisk tortur. Vi krever at Norge legger press på Sri Lanka og bistår mødrene med politisk assistanse og rettferdighet.
