Gi Karpe evig plass i bybildet: Chirag Patels Gate og Magdi Abdelmaguids Gate
Karpe, ellers kjent som Chirag Rashmikant Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid, har gjennom over 20 år ikke bare preget norsk musikkliv, men fungert som banebrytende premissleverandører for det moderne Norge. Som landets mest betydningsfulle musikkgruppe har de utvidet språket vårt, utfordret selvbildet vårt og utdypet den felles forståelsen av hva det vil si å være norsk.
Nå som gruppen legger opp, er det på høy tid at deres bidrag til det norske samfunnet blir hedret på en permanent og verdig måte.
Vi, de undertegnede, ber herved Oslo kommune om å:
1. Gjøre et unntak fra hovedregelen om at gater ikke oppkalles etter nålevende personer, begrunnet i Karpes ekstraordinære og allerede historisk dokumenterte kulturelle betydning.
2. Navngi to gater eller plasser til henholdsvis Chirag Patels Gate og Magdi Abdelmaguids Gate.
Regelen om karenstid etter en persons død er til for å sikre varig ettermæle. Karpes ettermæle er allerede sikret. De redefinerte hvem som får kalle seg norsk. De ga stemme til en hel generasjon som ikke hadde noen, og lot unge nordmenn med minoritetsbakgrunn føle seg sett, hørt og representert i sitt eget land - mange for aller første gang. De løftet identitetsdebatter ut av kommentarfeltene og inn i konserthallene, og beviste at kunsten kan gjøre det politikken ikke klarer: samle folk på tvers av bakgrunn og erfaringer. Og de gjorde alt dette uten å be om tillatelse. Å vente fem til ti år etter deres død med å hedre dem ville være å ignorere den enorme betydningen de har her og nå, og å gå glipp av den sjeldne muligheten til å vise takknemlighet mens de fortsatt kan ta imot den.
Gjennom Patel & Abdelmaguid Foundation (PAF) har de dessuten aktivt bidratt til å bedre situasjonen for flyktninger og innvandrere i Norge, og vist at engasjementet deres strekker seg langt utover konsertscenen.
Dette handler ikke bare om to artister. Det handler om å la det nye Norge ta plass i våre felles byrom. Permanent og synlig.
Skriv under og vis at vi anerkjenner Karpes betydning mens vi fortsatt kan si det til dem.
