Lik oss på Facebook

NEI TIL SLAMBEHANDLINGSANLEGG VED KOLBOTNVANNET


Til: Nordre Follo kommune og politikere

NEI TIL SLAMBEHANDLINGSANLEGG VED KOLBOTNVANNET

Signer hvis du ikke ønsker at et slambehandlingsanlegg, som innebærer asfaltering, tungtransport og utslipp, skal plasseres i Kolbotns natur-, tur- og friluftsområde i sørenden av Kolbotnvannet. Området ligger 20 minutters spasertur fra Kolbotn sentrum og er en av Kolbotns mest sentrale og spaserte natur-, tur- og friluftsområder.

Underskriftskampanjen vil pågå frem til kommunestyremøtet til høsten, når politikerne skal ta stilling til alternativene kommunen kommer opp med i konseptutredningen for behandling av slam fra Stangåsen vannbehandlingsanlegg.

Å bygge et slambehandlingsanlegg i sørenden av Kolbotnvannet er et alternativ tidligere Oppegård kommune ved vann og avløp har arbeidet frem, da det vil være et avlastede tiltak for kapasiteten ved Nordre Follo renseanlegg. Det knytter seg stor spenning til hvilke øvrige alternativer Nordre Follo kommune vil legge frem for politikerne til høsten.

Dette er innbyggernes mulighet til å si: Nei til et slambehandlingsanlegg ved Kolbotnvannet. Signer, lik og del gjerne underskriftskampanjen på din Facebook-profil eller i lokale Facebook-grupper.

Ta gjerne turen til natur-, tur- og friluftsområdet i sørenden av Kolbotnvannet. Følg skiltene, som er satt opp i forbindelse med underskrifskampanjen til barnas friluftsområde Nordenga med flytebrygge over til Storøya og småstiene langs vestsiden av turveien som går mellom Nordenga og Nedre Ekornrud, med badeplasser, fiskeplasser og utkikkspunkter til Kolbotnvannet.
Området utgjør også en sentral del av turrunden: «Runden rundt Kolbotnvannet» og er også inngangen til turstiene over Strutsåsen, Kantoråsen og ned til Gjersjøen.

Anleggsvirksomhet og et slambehandlingsanlegg på mer enn 550 kvm i enden av turveien, med alt det innebærer av utslipp, asfaltering, parkeringsplass, snuplass, drifts- og tungtransport ville ha transformert det som i dag er en av Kolbotns mest sentrale og brukte natur-, tur- og friluftsområder til et anleggsområde og er på ingen måter forenlig med måten området brukes på i dag eller verdien natur-, tur- og friluftsområdet har for Kolbotn.

MER INFORMASJON OM SAKEN:
Stangåsen vannbehandlingsanlegg pumper opp vann fra Gjersjøen, som renses til drikkevann før det sendes ut på ledningsnettet. Kjemikalier fra renseprosessen og øvrig slam sendes i dag til behandling ved Nordre Follo renseanlegg, som ligger ved Tusenfryd.

I fjor høst ble innbyggere, organisasjoner og politikere i Nordre Follo oppmerksomme på at vann og avløp ved tidligere Oppegård kommune i lengere tid har jobbet med et nytt alternativ for å håndtere kjemikalier og slam fra Stangåsen vannbehandlingsanlegg. Forslaget går ut på å bygge et slambehandlingsanlegg i natur-, tur- og friluftsområdet i sørenden av Kolbotnvannet.

Uten at saken har vært til politisk behandling, uten lokal eller politisk forankring eller noen form for demokratisk prosess, sendte kommunen ved vann og avløp en søknad til statsforvalteren i oktober 2020 om dispensasjon fra forurensningsloven for utslipp av «dekantvann» til Kolbotnvannet.

Statsforvalteren har satt søknaden på vent, da de ikke ønsker å behandle søknaden før saken har vært til politisk behandling. Det fremgår også av søknaden at kommunen - på forhånd - har søkt om påslippsavtale for rejektvann til Nedre Ekornrud pumpestasjon og det kommunale avløpsnettet.

KONSEKVENSER OG RISIKO KNYTTET TIL UTSLIPP
1. UTSLIPP AV DEKANTVANN
Slambehandlingsanlegget vil belaste Kolbotnvannet med utslipp av 365 000 m3 «dekantvann» i året, som tilsvarer 1000 tonn per dag, 12 liter i sekundet. Tilsammen utgjør utslippet 20 prosent av den totale vanntilførselen til Kolbotnvannet.

Av søknaden kan man videre lese at urenset dekantvann vil lagres i et basseng i slambehandlingsanlegget med 3 timers lagringskapasitet. Skjer det driftsfeil, for eksempel problemer med filter eller pumper, som skal rense dekantvannet, vil urenset dekantvann renne i et nødløp fra bassenget og rett ut i Kolbotnvannet.

Kommunen informerer innbyggerne om dekantvann på sin hjemmeside som et bra tiltak for Kolbotnvannet: «Dekantvann er ikke forurenset vann (...) ved å tilføre dekantvann vil man få en positiv effekt ved at Kolbotnvannet fortynnes og algevekst begrenses» (Nordre Follo kommunes hjemmeside 14.11.2020).

PURA derimot, som overvåker vannkvaliteten i vannområdet som Kolbotnvannet er en del av - med mål om å sikre god kjemisk og økologisk tilstand, skriver i sitt høringssvar til statsforvalteren at: «dekantvann inneholder store mengder suspendert stoff, nitrogen og aluminium. Innholdet av fosfor og jern er heller ikke ubetydelig» og «en rekke tungmetaller vil forekomme i dekantvann». «Samtlige av disse stoffene vil utgjøre en belastning på Kolbotnvann, som er en sårbar resipient med sterkt behov for reduksjon i tilførsel av forurensede stoffer». PURA konkluderer med at «mengden (365.000 m3/år) og sammensetningen av dekantvannet vil kunne tilføre innsjøen økt forurensning» (PURAs høringsinnspill 02.12.2020).

Det samme konkluderer Referansegruppa for Kolbotnvannet med i sitt høringsinnspill til statsforvalteren. Også organisasjoner som Naturvernforbundet i Nordre Follo, Fremtiden i våre hender Nordre Follo, Oppegård Jeger- og fiskerforening, Lokal Agenda 21-forumet i Nordre Follo, Oslo kommune ved vann og avløpsetaten, vel og privatpersoner har kommet med betydelige høringsinnspill til kommunens søknad.

2. UTSLIPP AV REJEKTVANN
Slambehandlingsanlegget vil også slippe ut 100 m3 «rejektorvann» per dag med et innhold på ca. 10 kg «suspendert stoff»per dag. Som Oslo kommune ved vann og avløpsetaten understreker i sitt høringsinnspill, er det ikke gjort rede for den kjemiske sammensetningen til rejektvann utover suspendert stoff. Det er heller ikke gjort rede for hvilke grenseverdier rejektvannet vil ha.

Av søknaden kan man lese at rejektvann vil lagres i et basseng i slambehandlingsanlegget med 12 timers lagringskapasitet. Bassenget vil være koblet til Nedre Ekornrud pumpestasjon og sendes gjennom det kommunale avløpsnettet som går langs Solbråtanveien/Kolbotnvannet og til Nedre Bekkelaget rensestasjon.

Skjer det kapasitetsproblemer ved store nedbørsmengder ved Nedre Ekornrud pumpestasjon, vil urenset rejektvann sammen med avløpsvann og overvann renne i et nødløp fra pumpestasjonen og rett ut i Kolbotnvannet.

I 2018 avdekket Oppegård avis at det ble sluppet ut over én million liter avløpsvann og overvann (1.116.900 liter) fra de to pumpestasjonene på Ekornrud til Kolbotnvannet i 2017 (Oppegård avis 27.06.2018). Pumpestasjonene skal ha blitt oppgradert siden 2018. Det ville vært av interesse å vite hvor store utslippene har vært fra pumpestasjonen på Nedre Ekornrud via Myrvollbekken til Kolbotnvannet de siste tre årene.

Vann- og avløpsnettet, som skal frakte rejektvannet fra pumpestasjonen til Nedre Bekkelaget renseanlegg, går langs Solbråtanveien/Kolbotnvannet og er fra 1960-tallet. Vann- og avløpsledningen har i dag store utfordringer knyttet til kapasitet, lekkasje og feilkoblinger: rør som lekker inn og ut fremmedvann og avløpsvann, felleskummer der avløpsvann blander seg med overvann og belaster Kolbotnvannet med forurensede utslipp og større, akutte vannlekkasjer. Bare i vinter oppsto det to større vannlekkasjer på det aktuelle ledningsnettet i Solbråtanveien (Oppegård avis 21.03.2021).

Å påkoble 100 m3 «rejektvann» per dag, 10 kg SS/d (hvis øvrig innhold i rejektvann er ukjent), på de gamle vann- og avløpsrørene, vil utgjøre en betydelig risiko for ytterligere forurensning til Kolbotnvannet. Det vil også kunne utgjøre en risiko for kvaliteten på drikkevannet.

OVERVÅKNING OG KONTROLL
Et slambehandlingsanlegg ved Kolbotnvannet vil kreve utstrakt overvåkning og kontroll av tilførselsbekker, Kolbotnvannet, utslipp av dekantvann til Kolbotnvannet, utslipp av rejektvann til pumpestasjonen på Nedre Ekornrud, det videre påslippet til det gamle vann- og avløpsnettet. Det vil også kreve kontroll med produktene som slambehandlingsanlegget vil produsere, lagre og transportere til og fra anlegget, som «fast slam», «avrennet slamvann» og kjemikalier som brukes i renseprosessen (polymer).

Hvis dekantvannet skal føres via Myrvollbekken til Kolbotnvannet, vil det også kreve overvåkning av bekken. Hvordan overvåkningen av Myrvollbekken har blitt fulgt opp av tidligere Oppegård kommune frem til i dag er uvisst. Fra 2013-2017 skal bilverkstedet og bilbutikken Toyota, som ligger ved Myrvollbekken, ha sluppet ut 11 000 liter spillolje til Myrvollbekken og Kolbotnvannet (Oppegård avis 18.03.2020). Hadde tidligere Oppegård kommune overvåket vannkvaliteten i Myrvollbekken i denne perioden, slik de har gjort med Augestadbekken, Midtoddveibekken og Skredderstubekken, ville det være nærliggende å tro at utslippet ville blitt oppdaget i løpet av de fem årene lekkasjen har pågått.

Statsforvalteren/Fylkesmannen er overordnet myndighet for kommunale avløpsanlegg og det fremgår av Hovedplanen for vann og avløp 2016-2021 at Statsforvalteren i flere brev har påpekt at «Oppegård kommune har mangelfull overvåking av utslipp fra nødoverløpene i pumpestasjonene» og at «driftsovervåkningssystemet er avgjørende for en kommunes utslippskontroll» (Hovedplan for vann og avløp, 2015-2021, s. 5). Statsforvalteren har også påpekt at «målrettet innsats, overvåkninger og målinger i avløpsnettet på vannmengder bør få en høyere prioritering fremover» (Hovedplan for vann og avløp, 2015-2021, s. 5).

SÅRBART NATUROMRÅDE
PURAs overvåkning og årsrapporter viser at den økologiske tilstanden i Kolbotnvannet er «dårlig» (rødt nivå) og «svært dårlig» (rødt nivå) for de tilførselsbekkene til Kolbotnvannet som overvåkes (Augestadbekken, Skredderstubekken og Midtoddveibekken). Kommunen er med vannforskriften forpliktet til å iverksette tiltak for å oppnå «god» økologisk og kjemisk tilstand i Kolbotnvannet og tilførselsbekkene. Som PURA skriver i sitt høringsinnspill: «Effektive og målrettede tiltak, hovedsakelig innen kommunalt avløpsnett er særdeles avgjørende for å oppnå god økologisk vannkvalitet i tilførselsbekkene og i Kolbotnvann. Alle potensielt forurensede aktiviteter i nedslagsfeltet bør derfor begrenses og aller helst unngås (PURAs høringsinnspill til statsforvalteren 02.12.2020).

Plasseringen Oppegård kommune ved vann og avløp har arbeidet frem, er et svært sårbart og utsatt naturområde for et slambehandlingsanlegg med alt det innebærer av utslipp, utstrakt overvåkning og risiko for økt forurensning til miljøet og Kolbotnvannet.

KONSEKVENSER FOR NATUR-, TUR- OG FRILUFTSOMRÅDET
Den foreslåtte plasseringen av et slambehandlingsanlegg ligger i natur-, tur- og friluftsområdet i sørenden av Kolbotnvannet. For å synliggjøre hvordan området brukes av innbyggere, er det i forbindelse med underskriftskampanjen satt ut skilter med stedsnavn og piler i området.

Natur-, tur- og friluftsområdet i sørenden av Kolbotnvannet består av:

1. Friluftsområdet Nordenga med bro over til Storøya i Kolbotnvannet. Dette er først og fremst barnas friluftsområde - en stor gresslette, løvskog, skogsstier, Nordengabekken, bro over til Storøya i Kolbotnvannet. Området er et turmål for barnehager, skoler, speidergrupper, barnas turlag, kajakklubben, jakt- og fiskeklubben osv. På vinteren brukes Nordenga som akebakke og Kolbotnvannet brukes til isfiske, skøyting, aking, spark, ski og gåturer.

2. Turveien fra Nordenga/Storøya til Nedre Ekornrud. Langs vestsiden av turveien ligger Kolbotnvannet, med et nett av skogsstier, små bade- og fiskeplasser og utkikkspunkter til Kolbotnvannetvannet. På østsiden av turveien er det en skogkledd kolle, med skogsstier, som kan bestiges. Kollen har blant annet blitt brukt som samlingssted for speiderne på Solbråtan.

3. Natur- og kulturlandskap som omgir middelaldergården Nedre Ekornrud med Myrvollbekken som renner ut i Kolbotnvannet.

4. Turveien og friluftsområdet er en del av turrunden: «Runden» eller «Runden rundt Kolbotnvannet» og utgjør også inngangen til skogsstiene over Strutsåsen, Kantoråsen og til Gjersjøen. I denne delen av turrunden, ligger turstien tett på vannet og området er i denne delen også tilgjengelig for trillende og rullende.

5. Sørenden av Kolbotnvannet er også dyrenes friområde, fødested, hvileplass og spisskammer i en stadig mer presset og nedbygd natur. Noen steinkast unna, ved lille Kolbotnvann, bygges boligfeltene Skogsåsen og Myrvoll stasjon med 2000 nye innbyggere, som har gitt store tap av skog og levested for dyrene. I sørenden av Kolbotnvannet bor det pinnsvin, grevling, rev, ekorn og en rådyrfamilie på fem. Det er også et svært rikt fugleliv og løvskog med svartor, bjørk, osp, hassel, lind og ask. Det finnes også mange eldre trær, en eventyrskog, som er viktig for insekter, dyr og det biologiske mangfoldet.

Anleggsvirksomhet og et slambehandlingsanlegg på mer enn 550 kvm i enden av turveien, med alt det innebærer av utslipp, asfaltering, parkeringsplass, snuplass, drifts- og tungtransport ville ha transformert det som i dag er en av Kolbotns mest sentrale og brukte natur-, tur- og friluftsområder til et anleggsområde.

I tillegg til «dekantvann» og «rejektvann» vil Slambehandlingsanlegget produsere
«fast slam» og «avrennet slamvann». Det oppgis ikke hva «fast slam» og «avrennet slamvann» vil inneholde i søknaden, men det informeres om at det vil fylles opp på konteinere som må transporteres bort med tungtransport gjennom natur-, tur- og friluftsområdet. Det blir også tungtransport som skal levere og hente kjemikalier (polymer) som brukes til renseprosessen ved anlegget. I tillegg kommer person- og varebil transport i forbindelse med driften og den utstrakte overvåkningen av slambehandlingsanlegget.

Dette vil innebære at turveien som binder Nordenga sammen med natur- og kulturlandskapet på Nedre Ekornrud og som ligger langs Kolbotnvannet med skogsstier til bade- og fiskeplasser og utkikkspunkter til Kolbotnvannet må dimensjoneres og asfalteres til tungtransport.

Konsekvensene og risikoen for forurensning som følger av et slambehandlingsanlegg er ikke forenlig med områdets sårbare og hardt prøvede natur, bekker og vann. Som PURA skriver i sitt høringsinnspill: «Alle potensielt forurensede aktiviteter i nedslagsfeltet bør begrenses og aller helst unngås (PURAs høringsinnspill til statsforvalteren 02.12.2020). Det er heller ikke forenlig med måten området brukes på i dag eller verdien området har for Kolbotn.

Arealene rundt Kolbotnvannet er under svært stort press fra utbyggerinteresser. Vi blir stadig flere innbyggere som vil ha glede av å bevare en av Kolbotns mest sentrale og spaserte natur-, tur-, og friluftsområder i sørenden av Kolbotnvannet og håper Nordre Follo kommune, sammen med politikere, organisasjoner og innbyggere kan finne en bedre plassering og løsning for håndteringen av slam.

KILDER:
?? Søknad om utslipp av dekantvann til Kolbotnvann, 2020: https://www.statsforvalteren.no/nb/oslo-og-viken/horinger/2020/12/soknad-om-tillatelse-til-utslipp-av-dekantvann-til-kolbotnvann/

?? Kommunens hjemmeside 14.11.2020:
https://www.nordrefollo.kommune.no/nyheter/2020/november/utslipp-av-dekantvann-til-kolbotnvannet/

?? Puras årsrapporter: https://pura.no/publikasjoner/arsrapporter-for-overvakingen/

?? PURAs høringsinnspill til Statsforvalteren 02.12.2020: Høringsinnspillene som kom inn til Statsforvalteren ligger ikke offentlig tilgjengelig, men kan sammen med kommunens svar på høringsinspillene sendes per e-post ved henvendelse til saksbehandler hos Statsforvalteren: fmbuaro@statsforvalteren.no.
Høringssvarene ligger også tilgjengelig
i Facebook-gruppen «Kolbotnvannets venner».

?? Oppegård avis 27.06.2018:
https://www.oavis.no/ekornrud-folkevalgte-kloakk/dette-lukter-ille/287070

?? Oppegård avis 21.03.2021:
https://www.oavis.no/lekkasje-nordre-follo-vann/preges-fortsatt-av-mange-lekkasjer/563527

?? Oppegård avis 18.03.2020:
https://www.oavis.no/bilhuset-kolbotn-forurensning-kolbotn/toyota-ble-domt-i-oljesolsaken/355504?fbclid=IwAR1qrSj_ubM1c2gZBnPBWV8Rde9vJpyS7E-TZZDPFAAp9US9mN2EDFBKapU

?? Hovedplan for vann- og avløp 2015-2021:
https://www.nordrefollo.kommune.no/globalassets/nordre-follo/tjenester/vann-og-avlop/dokumenter/planer/handlingsplan_vannforsyning_avloep_og_vannmiljoe_2016_-_2021.pdf

Signeres av: Innbyggere i Nordre Follo


Støtter du denne kampanjen?


Ja, jeg vil skrive under

Kommentarer

Del NEI TIL SLAMBEHANDLINGSANLEGG VED KOLBOTNVANNET på Facebook

Del denne kampanjen på Facebook

Del på Facebook

Del på Facebook




736 underskrifter hittil!

Område
Akershus

Annonse

Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende

Lik Underskrift.no på Facebook



Nyeste underskriftskampanjer



Siste oppdateringer


Underskrift.no - Norges største på underskriftskampanjer
Vilkår og personvern

Sjekk også:
pCast - Podcast oversikt | Mediamakeriet - Webdesign i Fredrikstad