Undertegnede statsborgere ved velgere krever at Norges Grunnlov / Konstitusjon, landets lov må konstitueres i alt arbeid til stortingspolitikerne i / på / ved / fra Norges Storting / regjering i alle deres vedtak.
Link til siste gjeldende Grunnlov datert 14. mai 2020 og utgitt 29. mai 2020; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17
Viser til teksten som står skrevet på Stortinget.no sine hjemmesider med denne linken; https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/stortinget-undervisning/ungdomstrinnet/grunnloven/kort-om-grunnloven/
Dette kravet har sin gyldighet i bl.a. §§ 1, 2 og 49 mv. i Norges Grunnlov.
Når statsborgerne / velgerne har vist sitt krav med minimum 100.000 underskrifter (samlet både digitalt og manuelt), krever vi en landsomfattende folkeavstemning om denne konkrete sak på landsnivå.
Vi krever at underskriftene blir kontrollert og bekreftet også av velgerne selv i et antall på minimum 92 velgere, 4 fra hvert valgfylke + 16 ekstra til fordeling til de største fylkene med Norges Folkedomstol og Høyesterett som øverste kontrollorgan.
Norges Grunnlov / Konstitusjon, landets lov;
«Kort om loven:
Grunnloven inneholder de grunnleggende rettslige bestemmelsene om Norges statsstyre. Den endres etter spesielle regler som er gitt i Grunnloven selv.
Bestemmelsene i Grunnloven handler om forskjellige forhold: om monarkiet, om religionen og om de grunnleggende prinsippene Norge som stat skal styres etter.
Grunnloven har bestemmelser om hvordan statsoverhodet (kongen eller dronningen) utpekes, om kongehuset og den kongelige familie, om hvordan medlemmene av regjeringen (statsrådet) blir rekruttert, hvilke oppgaver regjeringen har, hvordan de folkevalgte velges til Stortinget, hvordan Høyesteretts medlemmer blir utnevnt, hvordan statens øverste tjenestepersoner (embetsmenn) utnevnes og om maktfordelingen mellom statens organer.
Grunnloven inneholder også bestemmelser om menneskerettigheter og om Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen.
På grunn av de spesielle reglene om hvordan Grunnlovens bestemmelser kan endres, står Grunnloven over vanlige lover. Grunnloven er den eneste loven som gjelder både på bokmål og nynorsk.
På Lovdatas egne grunnlovssider (https://grunnloven.lovdata.no/) kan man finne mer informasjon om Grunnloven, blant annet historiske versjoner av bestemmelsene.
Oppdatert 9. januar 2020.»
§ 1.
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
0 Endret ved vedtak 18 nov 1905, grunnlovsvedtak 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 2.
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 21 juli 1851, 3 aug 1897, 1 nov 1956 kunngjort 23 nov 1956, 4 mai 1964 kunngjort 29 mai 1964, 21 mai 2012 kunngjort ved res. 15 juni 2012 nr. 522, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613.
§ 49.
Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.
Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer. Nærmere bestemmelser om det lokale folkevalgte nivå fastsettes ved lov.
0 Endret ved grunnlovsvedtak 20 feb 2007 kunngjort ved res. 30 mars 2007 nr. 365 (ikr. 1 okt 2009), 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 13 mai 2014 kunngjort ved res. 14 mai 2014 nr. 628, 31 mars 2016 kunngjort ved res. 22 apr 2016 nr. 404.
Viser til § 121 vedrørende krav om flertall, men siden dette er velgerne / statsborgerne som krever, så er det nok med simpelt flertall. Å følge Stortingets krav om flertall, er for å sikre at velgernes vilje skal følges, hvilket kun har skjedd 4 ganger siden januar 1905. De to siste folkeavstemningene på landsbasis vedr. dagens medlemskap i EU, ble ikke velgerflertallets vilje fulgt, idet Stortingsflertallet etter vårt kjennskap / vitende stemte med flertall for union og medlemskap i EØS, hvilket ansees som brudd på Grunnlovens tekst og prinsipper.
Vi krever at denne underskriftkampanjen blir gitt til samtlige innbyggere / statsborgere og velgere i Norge som informasjon. Gjerne blir informert om og diskutert i media, herunder samtlige dagsaviser, norske fjernsynskanaler og radiostasjoner i god tid før en landsomfattende folkeavstemning.
Alle norske statsborgere over 18 år, og er stemmeberettigede jfr. Grunnlovens tekst, kan underskrive denne kampanjen.
Straks vi nærmer oss nødvendig antall, leveres listene til de rette instanser og når tiden går ut for listene, vil resten av listene leveres!
