Åpent brev til byrådsleder Raymond Johansen.
Ditt byråds kamp mot bilen er en kamp mot Oslos innbyggere!
«Bilen har tatt for mye plass», får vi til stadighet høre som forklaring på hvorfor parkeringsplasser forsvinner, sykkelveier etableres og kjøremønsteret endres for å gjøre bilbruken i Oslo vanskeligere. Byrådspolitikerne, med MDG i spissen, vil ikke innse at disse bilene faktisk er en viktig brikke i folks liv for å få både hverdagslogistikk og fritid til å gå opp.
Oslos sykkelsatsning rulles nå ut i storstilt grad, uten at det har blitt foretatt en konsekvensanalyse på hva bortfallet av mange tusen parkeringsplasser utgjør. For mange er det drastisk å miste nærliggende parkeringsmuligheter. Det er ikke bare å bruke sykkel, gå eller reise kollektivt, når man har små barn som skal leveres ulike steder og man i tillegg jobber på andre siden av byen. Eller er eldre, har dårlig helse etc. Det finnes utallige praktiske eksempler fra hverdagslivet, hvor det ikke hjelper med floskler som «vi skal ta gata tilbake»! For folk flest har ikke bil for moro skyld, det er en nødvendighet.
Det hevdes at gateparkering er gratis beslaglegging av fellesareal, og at dette må betales for (med beboerparkering, som er oversolgt i mange bydeler), eller aller helst avvikles. Man hopper elegant over det faktum at, i tillegg til å betale skatter og avgifter som alle andre, så betaler bilister i tillegg store summer hvert år i ekstra skatter og avgifter. Uten disse hadde det ikke vært mye penger til verken sykkelfelt eller kollektivtransport. Uten bilen ville næringslivet og samfunnet generelt bli svært ineffektivt.
Sykkelfelt er /blir etablert f.eks på Grorud, Ammerud, Kalbakken, St. Hanshaugen, Grefsen, Oppsal og på Frogner. Absolutt hele byen er berørt. Overalt møter planene massiv lokal motstand fra beboere og fra lokale bydelsutvalg. Byrådet påberoper seg at alle blir hørt, men vi har alle opplevd at planene allerede er bestemt før skinnhøringsrundene eventuelt holdes – og våre protester (med store flertall mot) og i flere tilfeller bydelsutvalgenes, har vært nytteløse. Det er ikke noe lokaldemokrati i denne saken. I tillegg til sykkelfelt forsvinner p-plasser «her og der», ved utvidelse av fortau eller innførsel av «parkering forbudt» etter endte veiarbeider -uten nærmere forklaring fra Bymiljøetaten.
De som rammes er folk som trenger bil og dermed parkeringsplasser på gateplan, altså vanlige arbeidstakere og familier som ikke har råd til annen parkering. Aftenposten 9.2.21 viser i en undersøkelse at 75% oppgir parkeringsmulighet som ganske eller svært viktig for sitt valg om å flytte ut av byen. I Bydel Groruds nylige vedtatte Byutviklings og -miljøplan har man sett risikoen for at dette kan resultere i det stikk motsatte av hva byrådet har som mål, det å utjevne forskjeller i byen. Bydel Grorud vedtok derfor blant annet følgende; «Fjerning av P-plasser kan skape et klasseskille: Blokkbeboerne kan ikke ha bil pga. manglende P-plass, mens småhusbeboerne kan ha bil som parkeres på egen tomt. Derfor bør utviklingen skje i nært samarbeid med borettslagene.» Dette gjelder hele byen, det er mange som ikke har parkeringsmulighet på egen tomt, enten man bor på Grorud eller Frogner. En velforening på Frogner har samlet inn penger til advokatbistand og bedt statsforvalteren undersøke om Sykkelprosjektet i Oslo i det hele tatt er lovlig, ved at utredninger og reguleringsplaner er utelatt fullstendig.Grefsen senior boligsameie har også klaget inn til statsforvalteren pga sykkelfelt som gjør adkomst umulig.
Den urbane livsførselen byrådet drømmer om i dette eliteprosjektet, hvor man ønsker å bli som Amsterdam, København, eller Paris, er helt utopisk, rett og slett fordi Oslo aldri kan bli som disse hverken topografisk eller temperaturmessig - vi har faktisk ekte vinter og vi har bakker i massevis! Som eksempel sank vintersykling i januar 2021 med 23% ift 2020 på de utvalgte tellerene som brukes (ned til et dagsnitt på 5870 til sammen), det var rett og slett mye kaldere i år. Og grunnen til at bysykler i sommersesongen hver natt blir fraktet fra sentrum og opp til de forskjellige stativene er at mange ikke gidder sykle oppover, ganske enkelt.
De fleste sykkelfelt ligger brakk største deler av dagen, med unntak av i morgenrushet og en liten time på ettermiddagen. Samtidig videreformidler samtlige medier ukritisk fra politisk ledelse i Bymiljøetaten om prosentvise økninger i antall syklende som er svært misvisende. En økning i antall syklende på en gitt strekning på 40% høres jo formidabelt ut, men hvis det da er snakk om at 100 syklister er blitt til 140, er det like spennende? For en tid siden var det store oppslag “Vintersykling økte med 50%!” også i f.eks Dagsrevyen. Fra hva, til hva? skal journalister spørre! Jo, fra 2% til 3% av totalantall trafikanter. Det er ca 21.000 (inklusive Foodorabud og elsparkesykler) av en befolkning på snart 700.000 mennesker i Oslo.
Og uansett hvordan man teller, tror, synser eller ber så er helårs hverdagssykling noe de færreste bedriver, og slik vil det også være i framtiden. Transportøkonomisk institutt betegner det som utopi å tro at man kan nå et mål på 25% syklende i Oslo (siste undersøkelse i 2019 viste 7%). Å bruke så mye ressurser og velte ut tonnevis med rød asfalt (som er svært kostbar fordi asfaltanleggene må nullstilles og renses for å lage rød asfalt) for et lite mindretall, på bekostning av svært mange, er verken god miljø- eller samferdselspolitikk. Og ser en på de røde sykkelfeltene som har vært et par år så er både rødfargen og merkingen snart slitt bort både på grunn av vårt klima, men også som en konsekvens av byrådets dramatiske økning av salting (miljøvennlig?) og skraping for å holde "bar vei" standard på disse. Hva gjør man så? Det blir ny asfalt og ny merking med de økonomiske og miljømessige konsekvenser det medfører.
Politikken som byrådet fører, med MDG som spiss og med AP og SV sin velsignelse, støttet av Rødt og Venstre, innebærer en svært uheldig utvikling i byen vår med tanke på demokrati, medvirkningsprosesser og en forståelse av hvem som er til for hvem. Det virker som om byråd for miljø og samferdsel har hengt seg helt opp i bil mot sykkel. Antall elbiler øker kraftig, men utslippene totalt går ikke lenger ned, de går opp (kilde Klima Oslo). Er det feil i fokuset her? Skulle økonomiske og mentale ressurser heller settes inn på andre felt hvor man kan få bedre uttelling i form av reduserte utslipp?
Dere som er valgt til å styre, folkets tillitsvalgte, som etter diverse hestehandler politisk for å oppnå makten dere vil ha, distanserer dere i større og større grad fra befolkningen dere er valgt til å jobbe for. Og det befolkningen trodde de stemte på! Det er et stort demokratisk problem at et parti som 85% av byens befolkning ikke stemte på får bestemme 100% av samferdselspolitikken i Oslo, og det er et kjempeproblem at folk oppfatter at de ikke blir hørt, bare tvangsstyrt.
Kjære byrådsleder Johansen, tiden har kommet for å stikke fingeren i jorden, eller legge øret til bakken, og lytte og ta til seg signalene fra hele byen – mange tusen mennesker, næringsdrivende, og en mengde butikker er direkte berørt av og svært urolige ove den ensporede sykkelsatsningen, mye i rolige boligstrøk, og tilhørende fjerning av parkering.
Folk flest er bekymret for miljøet, de sorterer sitt søppel, de reiser kollektivt så mye som er praktisk mulig, de prøver å unngå og bruke bilen mest mulig. De tenker miljø og gjør så godt de kan. For mye tvang og tvangstiltak kan føre til trass, forbannelse, og motsatt resultat av det som ønskes. Lokaldemokratiet oppfattes som ikke-eksisterende, det er byrådet og storbyen som skal bestemme - uansett.
Endre kursen mens det enda er tid, unngå tvangstiltak, og styr Oslo til beste for alle innbyggerne!
Med vennlig hilsen
Edwin Hammervold, styreleder Rødtvedt borettslag
Vegar Straume, beboer Nordstrand
Benedikte Undheim Dehli, beboer St. Hanshaugen
Anders Larsen, beboer St, Hanshaugen
Eirinn Glattre, beboer St. Hanshaugen
Bjørn Wilberg, beboer St. Hanshaugen
Andre Øverdal, beboer Frogner
Hanne B. Mustad, beboer Frogner
Helene Ree Ruden, beboer Frogner
Ingalill Sandal, beboer Frogner
Bent Patey, beboer Frogner
Morten Samson, næringsdrivende Frogner
Anders Eidevik, styreleder Rødtvedt borettslag
Magne Roland, styreleder Grefsen sykehjem
Per Kristiansen, styreleder Grefsen senior Boligsameie
