Ja til juridisk bindende folkeavstemning på tvers av politisk ståsted.
Grunnloven:
Vår konstitusjon blir ofte omtalt som demokratisk, og skal være basert på folkesuverenitetsprinsippet. Hva sier Grunnloven om folkeavstemning? Den nevner ikke folkeavstemning, men presiserer folkesuverenitetsprinsippet.
Valglovene er et lovverk:
Og dette lovverket henviser til at folkeavstemning ikke er bindende, men kun rådgivende. Dessuten henviser regjeringen og storting.no til at kommunen kan velge å ta i bruk folkeavstemning som meningsmåling. – Men resultatet av avstemningen ikke har lov til å påvirke vedtak styret foretar seg. Stortinget henviser også til kommuneproposisjonen – hvor ordlyden virker veldig demokratisk, og demokratiet starter lokalt og kommunalt.
Dersom innbyggere i en kommune får opp en sak på politisk dagsorden ved innbyggerinitiativ, har det fortsatt null tyngde i forhold til konstitusjonen.
Valgloven sier også at innbyggere ikke kan ha avstemning på eget initiativ. For at det skal være gjeldende, - som meningsmåling, vel å merke – må det gå via kommunen og politiske kanaler.
Kommunestyrets holdning til folkeavstemning lyder sånn:
Folkeavstemning virker strategisk truende på helhetlig og langsiktig politikk. De mener de må fatte «nødvendige» beslutninger som er upopulære.
Er kommunestyret politisk eller demokratisk styrt? Tror de ikke at langsiktig demokrati fungerer?
Klarer innbyggere å opprettholde en viss demokratisk standard, og kreve at dette er tverrpolitisk, så demokratiet ikke svekkes, men styrkes.
Har ikke vi blitt indoktrinerte fra barneskolen om hvordan ideelt demokrati praktiseres? Folk skal ha innflytelse på systemet som regjerer. Saker som påvirker folket, bør ikke forhandles over hodene på folket. Det må også være basert på nøytral informasjon, så folkeflertallet har muligheten til å kontrollere at makta ikke blir misbrukt på vegne av folket.
Hva sier §49? folkesuverenitet vs fyrstesuverenitet
Vi er flere som ser behovet for at juridisk bindende folkeavstemminger blir en realitet i Norge. Egentlig har eller burde vi ha juridisk bindende Folkeavstemminger, da Norge styres offisielt etter Folkesuverenitetsprinsippet og ikke Fyrstesuverenitet og da det er presisert i Grl § 49.2 ledd at innbyggere har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer og da folket er den lovgivende makt ved stortinget. jfr Grl § 49. 1 ledd. Vi har som nevnt Folkesuverenitet og hvilken verdi er det Grl § 49 og med Folkesuverenitet hvis vi ikke praktiserer bindende Folkeavstemminger lokalt og Nasjonalt? I virkeligheten overstyres våre lover og vi ser da et poeng i å stadfeste/bekrefte en rettighet Folket allerede har.
Vi opplever idag at våre politikere selger strømmen vår, folket og hele landet vårt og ser ingen annen utvei enn å få veldig oppslutning om juridisk bindende folkeavstemminger.
Hvordan gjenspeiler samfunnet folkeviljen og folkesuverenitetsprinsippet?
Hadde vi vært i en annen situasjon dersom juridisk folkeavstemning hadde vært juridisk bindende? Har de representerte partiene bidradd med nøytral og opplyst informasjon til sine velgere?
Regjeringen har fremmet endringer i offentlighetsloven, og neste stortingsperiode dette blir fremmet, er det stor sannsynlighet for at det går gjennom. Regjeringen ville også nekte riksrevisjonen innsyn.
Et viktig middel for å kontrollere demokratiet – fri-presse – er nesten utryddet, og alt offentlig går gjennom statlig filter.
Har vi demokrati da?
Om folkeavstemning hadde vært bindende, hadde vi ikke vært inn lemmet alle de overnasjonale EU direktivene, og EU-avtalene hadde ikke blitt undertegnet i skjul. Folk stemte nei 2 ganger. Det samme gjelder kommunetvangssammenslåingen. Folk stemte imot sammenslåing 2 ganger, og tredje gangen skjedde tvangssammenslåingen.
Det som foregår i samfunnet nå til dags, resonerer ikke med folkeviljen.
Forveksling av partipolitikk og demokrati
Partipolitikk og demokrati drives av helt forskjellige motiver. Politikk drives av særinteresser, lobbyvirksomheter, kapital og byråkrati. Ingen av dem er demokratiske. Egentlig skal de styres av hva flertallet vil. Kan vi akseptere at politiske partier «kupper» fragmenter av våre rettigheter, og du må velge bort noen i et slikt system? De demokratiske verdiene må være tverrpolitiske.
Om juridisk bindende folkeavstemning hadde vært tilfelle, og folk nok en gang stemte nei til EU, hadde det ikke vært noe snik-integrering til EU.
Folkets stemme
Den eneste måten å få bindende avstemning gjennom, er hvis mange nok krever det. Da har de ikke noe valg. Det er sånn man praktiserer ytringsfrihet. Vi må ta vare på folkesuverenitetsprinsippet og demokratiet, hvis vi vil ha demokrati. Og da skal folkets stemme ha nok tyngde og betydning.
Demokratiet er oss alle, ikke en minoritetselite som ikke kan ha åpenhet om hva de egentlig gjør i nasjonalforsamlingen.
Din underskrift
Skriv under, og del informasjon om demokratiets forbedringspotensialet, dersom du mener demokratiet trengs å styrkes.
(Blir folk informert om at avstemningen bare er rådgivende? kommer de til å kreve innflytelse på myndigheten som regjerer.)
