Uavhengig granskning av adopsjoner til Norge

Uavhengig granskning av adopsjoner til Norge


Til: Alle

I Oktober 2021 sendte Organisasjonen Romantisert Innvandring et brev til barne og familieministeren, Kjersti Toppe, hvor vi ba om en uavhengig granskning av utenlandsadopsjoner til Norge.
Ministeren har mottatt brevet om en uavhengig granskning fire ganger uten å ha besvare brevet!
I sin seneste uttalelse i VG innrømmet ministeren at menneskehandel har forekommet i adopsjons-markedet til Norge, og anerkjenner behovet for en granskning, men ønsker en intern granskning.

Toppe har tidligere nevnt at man må respektere at ikke alle adopterte ønsker at deres adopsjon granskes. Det er frivillig for adopterte å be om innsyn i egen mappe etter at deres sak er gransket.
Adoptertes preferanser fratar imidlertidig ikke staten deres juridiske forpliktelse.

Minner om at Norge er nasjonalt og internasjonalt forpliktet til å overholde menneskerettigheter i adopsjonsfeltet og potensielle ofre. Myndighetene har godkjent adopsjoner basert på enkeltsaker. De må derfor granskes individuelt.

En nylig gjennomført granskning av utenlandsadopsjoner til Nederland konkluderer med at praksisen har bidratt til å sette menneskehandel inn i et lovlig system. Det er avdekket korrupsjon, kidnapping og organisert kriminalitet. Foreldre er frarøvet sine barn, og barn er frarøvet muligheten til en oppvekst med sine foreldre. Det er ingen tvil om at grunnleggende menneskerettigheter som retten til privat- og familieliv, og en rekke rettigheter i barnekonvensjonen er brutt.
Funnene tyder på at systemet bør granskes som en struktur og ikke som enkelttilfeller. Romantisert Innvandring ber derfor om støtte nasjonalt for å vise behovet for at granskningen er uavhengig.

Grunner til at vi mener at granskningen bør være uavhengig:

1. Fødelandene våre anerkjenner at korupsjon i feltet har forekommet og har nå opprettet uavhengige granskningskommisjoner eller gransket markedet i blant annet Chile, Guatemala, Sri Lanka, Sør-Korea.

2. Fødeland har stengt markedet for internasjonal adopsjon i opptil flere land grunnet korrupsjon eller omsorgssvikt. Eks: Kenya, Etiopia, Nepal, Bolivia, Sri Lanka,

3. Mandag 16. Januar 2023 i "Adopsjonens skyggeside" fremkommer det flere ulovlige adopsjons historier til Norge, og tydelige bevis på at organisasjonene som tidligere har blitt ansett som eksperter i feltet ikke har overholdt lovverket i adopsjonene.

Som et minimum mener vi at et utvalg ikke kan ha medlemmer som selv har vært involvert i adopsjonsprosesser. Videre mener vi at en granskning bør ta for seg konsekvensene av at det er organisasjonene som driver adopsjons prosessen mellom Norge og fødelandene, hvilke strukturer som er etablert i fødelandene, hvilke kompetansekrav som stilles til disse organisasjonene, hvilke opplevelser adopterte har med organisasjonene i etterkant, og om rettighetene til adopterte bør styrkes, herunder knyttet til foreldelse av adopsjonssaker og innsyn i egne saksdokumenter.
Organisasjonene er godkjent av myndighetene og myndighetene har tett samarbeid med organisasjonene, det er derfor viktig at deres samarbeid granskes av en tredjepart.

4. Det er ingen grunn til å tro at situasjonen har vært bedre for utenlandsadopsjoner til Norge, som i perioden 1986-1997 omfattet 10 077 barn. Dette var før Norge ratifiserte Haagkonvensjonen om internasjonale adopsjoner 20. mai 1996, som trådte i kraft i 1998, men det kan ikke utelukkes at de organiserte kriminelle strukturene som avdekkes i rapporten også har satt sitt preg på adopsjonsprosessen etter konvensjonens ikrafttreden. Blant annet har Sør-Korea ratifisert Haagkonvensjonen, men denne er ikke trådt i kraft. Bare mellom 2006 og 2019 er det adoptert 414 barn fra Sør-Korea til Norge.

5. Grunnloven § 92 pålegger norske myndigheter å «respektere og sikre» Norges menneskerettslige forpliktelser. Selv om Haagkonvensjonen er ment å regulere adopsjonsprosessen, kan deler av prosessen overlates til såkalte adopsjonsorganisasjoner. At deler av prosessen er overlatt til ikke-statlige aktører fritar likevel ikke norske myndigheter fra sin sikringsplikt.

6. Allerede i NOU 1976:55 Adopsjon og adopsjonsformidling ble det slått fast at det var norske myndigheters ansvar å «føre kontroll med at det fra norsk side ikke skjer brudd på lover og regler i barnets hjemland» og at hensynet til barnet er det førende prinsipp for adopsjon. Dette standpunktet er i tråd med det rettslige utgangspunktet til menneskerettighetene, nemlig at staten er pliktsubjektet. Delegasjon enten til underordnede direktorater eller private foretak fritar ikke fra ansvar. Sikringsplikten medfører både at staten har en plikt til å forebygge menneskerettighetskrenkelser og en plikt til å agere ved mistanke om menneskerettighetskrenkelser.

7. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov og går foran annen lovgivning ved motstrid, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3. Konvensjonen gir barn et særskilt menneskerettslig vern, tuftet på anerkjennelsen av barnets særlig sårbarheter. Artikkel 21 slår fast at barnets beste skal være det overordnede hensynet i adopsjon av barn.

------

Sannheten er alltid ubehagelig, men den har en evne til å sette oss fri og gir rom for forbedring.
Tusen takk for at du signerte kampanjen!

Signeres av: Alle


Støtter du denne kampanjen?


Ja, jeg vil skrive under

Oppdateringer

Ingen oppdateringer publisert ennå

Få varsel når eieren skriver oppdateringer

Kommentarer

978 underskrifter hittil!

Opprettet av
Priyangika Samanthie
2 uker siden
Område
Hele landet

Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende

Lik Underskrift.no på Facebook



Nyeste underskriftskampanjer



Siste oppdateringer


Underskrift.no - Norges største på underskriftskampanjer siden 2006
Vilkår og personvern

Sjekk også:
pCast - Podcast oversikt | Mediamakeriet - Webdesign i Fredrikstad