Det dør èn nordmann i timen av sykdommer som kan relateres til ugunstige livsstilsvalg. I Norge er det estimert at cirka 90% av alle dødsfall er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Folk lever mange år med lavere livskvalitet som følge av en hverdag med sykdom. Vi spiser oss syke, sitter oss syke, vi har sakte men sikkert laget en ikke-smittsom epidemi som det dessverre ikke finnes noe vaksine mot. Det som derimot finnes er politikere som ikke tør å prioritere helsa til befolkningen.
Folk sin helse blir påvirket av flere faktorer. Blant annet utdanningsnivå, boforhold, inntekt og arbeidsforhold. Det er derfor samarbeid om folkehelseutfordringer som må skje, primærforebyggende folkehelsearbeid ikke skjer i helsesektoren. For eksempel kan det fysiske miljøet utgjør en forskjell på folk sitt aktivitetsnivå med 89 minutter i uka takket være miljøets utforming og design. Folkehelse handler om hvor man plasserer trapper for å stimulere til valg av trapp fremfor rulletrapp eller heis. Det handler om at gang- og sykkelstier er strødd, og at det finnes gatelys. Det handler om at folk kan medvirke i kommunen sin utvikling, bli hørt og sett, delta i fellesaktiviteter uavhengig av størrelse på lommeboka. Det handler om at folk kan forstå og anvende informasjon som bidrar til gode, selvstendige valg for helsa.
I Norge har vel ordet “folkehelse” fått aller mest oppmerksomhet da Sylvi Listhaug ble folkehelseminister…Det snakkes mye om forebygging av blant annet psykiske lidelser og overvekt, men hvor er de forebyggende tiltakene? Politikere må starte å tørre, tørre å bry seg mer om befolkningen sin helse, og innse at en investering i helsa er en gigantisk investering i samfunnsøkonomien. De må tørre å tenke langsiktig og stole på vitenskapen som viser til flere forebyggende og helsefremmende tiltak som på sikt utgjør en friskere og gladere befolkning med bedre livskvalitet. Med dette menes det ikke at politikerne ikke gjør noe bra for folkehelsa, men at det ikke gjøres nok primærforebyggende tiltak. Det å bygge et mer robust helsevesen, eller “sykevesen” er jo bra, og det er det som får oppmerksomhet, ikke hvordan vi kan minsker belastningen på helsevesenet.
Vi må også ikke glemme at Norge har utdanninger innen folkehelse, både bachelor og mastergrad. Flere med denne utdanningen opplever vanskeligheter med å få jobb. For å kunne takle folkehelseutfordringer både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå er det ekstremt hensiktsmessig at folk med slike kunnskaper faktisk har mulighet til å ta i bruk sin kompetanse. Utdanningene bør fremmes slik at ulike arbeidsgivere er opplyst om hvorfor de bør prioritere folk med denne utdanninga, dette kan og bør blant annet synliggjøres i folkehelsemeldingen for 2023.
Budsjettforslaget for 2023 inkluderte verken gratis skolemat, daglig fysisk aktivitet i skolen, avgift på sukkerholdig brus - sunn skatteveksling. Til tross for kriseperspektiv bør regjeringen gjøre investeringer i folk sin helse, NÅ. Tenk at vi kan spare en milliard på å øke avgiften på sukkerholdig brus og at for hver krone en legger i forebygging får en cirka åtte kroner tilbake, gang dette med milliardbeløp.
