Norsk ruspolitikk er i endring. Fra 324 overdosedødsfall i 2020 (som var det høyeste på 20 år), og hvor Viken hadde 87 overdosedødsfall (som er 87 for mange), så har Oslo nå i 2022 gått inn for å gjennomføre mesteparten av den rusreformen som Stortinget skrotet. Pilotprosjekter for lokal rusreform er også satt i gang i Bærum og Trondheim, som nå vil nå prøve ut en lokal versjon av reformen.
En lokal rusreform er noe Enebakk kommune må støtte opp under og være med på, slik at vi kan gå fra straff til hjelp. Det handler om at innbyggerne i Enebakk skal føle seg trygge på at de får hjelp hvis de havner i ulykken, istedenfor å bli møtt med bøter og sanksjoner.
En lokal rusreform er ikke bare viktig for å kunne gå fra hjelp til straff, men også for å få ned overdosetallene, ikke bare blant rusavhengige, men også blant ungdom. Gang på gang er man vitne til saker, hvor ungdom på fest blir møtt med rusmidler og ender med å ta en overdose. Sist den 27. Mai kunne man på NRK sine sider lese om 24 år gamle Sivert, som ble forlatt av helsepersonell. Derimot er ikke dette alltid tilfellet, da mange unge avstår fra å ringe etter hjelp når ulykken er ute, i frykt for selv å få straff. Eksemplene på dette er mange, blant annet eksempelet med Frode som fikk bot for å ringe helsehjelp. Dette er noe vi vil komme til å unngå gjennom en lokalt forankret reform, i tett samarbeid og dialog med politi og helsevesen. Med en lokal rusreform i Enebakk, vil ungdom heller tilbys hjelp en straff, og dermed fortsette å ha alle muligheter tilgjengelig. De vil derimot få helsefaglig oppfølging, og muligheter for å avslutte en løpebane ingen vil inn i, før man rekker å starte.
Og når både høyesterett og riksadvokaten legger til grunn at rusavhengige ikke skal møtes med straff, er det viktig å legge til rette for at det også blir slik i Enebakk. Å bli tatt med rus skal ikke være en automatisk merkelapp eller gyldig grunn for bot eller fengsel. Heller bør man se rusavhengighet eller en begynnende rusavhengighet som et helseproblem, noe som krever oppfølging fremfor straff. Straff bringer frykt og skam. Helsehjelp gir muligheter for å komme seg ut av en løpebane.
I lang tid har vi sett hvordan straff kun har vært med på å skape mer stigma og ytterligere utfordringer for de som allerede er på kjøret eller de som er på vei inn i en løpebane ingen bør gå inn i. Dette er de som sårt trenger et hjelpeapparat fremfor bøter de mulig ikke kan betale.
Enebakk fylkeskommune vil være prisgitt å se på mulighetene for en lokal rusreform for fylkeskommunen. Vi må se på mulighetene for å gå fra straff til hjelp, og bygge et nettverk og en reform som ivaretar de svakeste iblant oss, samt de som er på vei inn i en løpebane bygd på avhengighet.
