Nei til Postmann-Pat på TV


Til: Ungdom 16-28

Fem punkter ved Postmann Pats virksomhet som burde granskes av myndighetene
Vi må tørre å ta den post- og fraktfaglige debatten.
Av Sebastian Havnes
NB: Dette er et forsøk på en både seriøs og litt tøysete analyse. For siste nytt av mer vesentlig karakter, kan du gå hit.
I forrige uke tok undertegnede et lenge etterlengtet oppgjør med TV-serien Brannmann Sam, noe som utløste en enorm respons fra leserne. Det tyder på at det finnes en stor og udekket etterspørsel etter kritisk journalistikk rettet mot den beredskapsmessige og samfunnsøkonomiske sannhetsgehalten i animerte fjernsynsserier for barn. Det er gledelig.
Avslutningsvis nevnte jeg at det kunne bli aktuelt å se nærmere på postombæringsvirksomheten i Greendale og Pencaster. Jeg har fått flere tips om graverende forhold, og det å ikke gripe fatt i disse ville vært et åpenbart brudd på pressens samfunnsoppdrag.
Som de fleste er kjent med, er næringsvirksomhet, herunder også leveranse av post og pakker, forbundet med et omfattende sett av lover, forskrifter og sannsynligvis også rundskriv. Offentlige etater elsker rundskriv.
Mye tyder på at Postmann Pats virksomhet drives på siden av både lover, forskrifter og rundskriv, viser Aftenpostens gjennomgang.
1: Kvaliteten på posttjenestene
Vi må se litt nærmere på Postmanns Pats kjernevirksomhet i et spedisjonsfaglig lys. Pats sentrale oppgave i den opprinnelige serien er å frakte post. Royal Mail, Pats arbeidsgiver, slår fast at de har «en krevende kvalitetsstandard».
En rask analyse av effektivitetsnivået i en typisk Pat-arbeidsdag tilsier at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt tjenesteleveransen oppfyller disse strenge kravene.
Pat fremstår i utgangspunktet som en tilsynelatende pliktoppfyllende postmann. Problemet er at han har en sterk trang til å la seg distrahere fra arbeidsoppgavene: Henge med bekjente, drikke te, spille tuba, drikke mer te, sove litt, hoppe paradis, blande seg i jordbærjakt, feire fødselsdag – alt dette anses tilsynelatende som legitime avbrudd i det som på ingen måte kan anses som hektiske arbeidsdager.
Se video: Tedrikking: En viktig del av Postmann Pats arbeidshverdag.
Det er mulig at denne trangen til å tilbringe tid med de andre landsbybeboerne kan forsvares i et slags sosiologisk perspektiv, men det er neppe et godt bedriftsøkonomisk utgangspunkt. Det er grunn til å tro at Postmann Pats tilbakelente holdning og manglende krav til egen effektivitet var en sentral årsak til at Royal Mail ble privatisert.
De senere årene har Pat, av ganske uklare årsaker, blitt forfremmet til en jobb i noe som heter Spesialpakkeservice. Pat virker nå noe mer fokusert på oppgaven. Det er mulig at EUs postdirektiv og frykten for konkurranse kan være en faktor her.
Dessverre har den tilsynelatende økte effektiviteten gått på bekostning av kvaliteten i spedisjonstjenesten.
Pat roter det til for seg selv hele tiden: I en episode skal han frakte en juvel, som blir stjålet av en skjære. I en annen episode skal han frakte en hest, som stikker av. En kakeleveranse utvikler seg til et mareritt. En robotleveranse blir kaos.
Han klarer ikke engang å frakte en eske med heliumballonger uten at disse flyr av gårde (hvem er det egentlig som frakter ferdig oppblåste heliumballonger?)
Her er det mye å gripe fatt i. Hvor er det britiske post— og teletilsynet?
Se video: Pat klarer å rote vekk en juvel på amatørmessig vis, og beskjeftiger halve byen for å ordne opp.
2: Pats egenskaper som sjåfør
En stor del av mange postmenns hverdag går ut på å kjøre bil. Pat er intet unntak.
Dessverre.
Bomgiring og sløv kløtsjbruk var nærmest kronisk da Pat satt bak rattet gjennom seriens første år. Det er all grunn til å tro at postbilen trenger jevnlige skift av girkasse på grunn av slitte lameller og tannhjul, noe som er svært kostbart, spesielt på britiske biler.
Pat er en aggressiv sjåfør. Han raser ofte rundt på smale landsbyveier, tilsynelatende uten omtanke for sine omgivelser. I én episode frakter han passasjerer i lasterommet på postbilen, noe som trolig er i strid med både veitrafikk— og yrkestransportlovgivning med tilhørende forskrifter, rundskriv og direktiver.
Høyst tvilsom motorisert ferdsel i både ut- og innmark er også noe som forekommer ofte, tilsynelatende til stilltiende aksept hos både grunneiere og lokale naturvernere.
Se video: Postmann Pat: En yrkessjåfør som går tom for drivstoff. «Jeg skulle fylt på likevel». Ja, det skulle du gjort, Pat.
I de senere episodene har Pat fått tilgang til et oppsiktsvekkende stort antall kjøretøy (vi kommer tilbake til dette). Det er verdt å merke seg at samtlige av disse mangler vindusglass. Det er også grunn til å merke seg de voldsomme rystelsene i postbilen ved lavt turtall, noe som tyder på meget dårlige støtdempere eller svært alvorlig motorfeil. Alt dette er tydelige tegn på at kjøretøyene ikke er i forskriftsmessig stand.
For å oppsummere: Her lukter det avskiltning og førerkortbeslag lang vei. Hvor er biltilsyn og utrykningspoliti?
3: Spesialpakketjenestens organisering, økonomi og ressurstilfang
Det er tilsynelatende en enorm etterspørsel etter post— og pakketjenester i Pencaster (småbyen Pat flyttet til etter at han ble lei av det landlige livet i Greendale), til tross for at moderne kommunikasjonsmidler som e-post og mobiltelefon har gjort sitt inntog også her.
Spedisjonstjenesten er en så sentral del av byens økonomi at det toppmoderne Spesialpakke-hovedkvarteret har fått byens mest sentrale tomt, noe som i seg selv er såpass oppsiktsvekkende at både fylkesmann og eventuelt kritiske lokalavisjournalister burde granske reguleringsprosessen nøye.
Se video: Spesialpakkehovedkvarter med helikopterplattform: Finnes det noe bedre sted å lokalisere det enn i hjertet av en engelsk småby?
Men det er mer som skurrer: Virksomheten har kun to ansatte: Ben, en slags logistikksjef som gir Pat oppgaver, og Pat selv, som utfører disse etter beste evne, med de ulykksalige konsekvenser dette stort sett får.
Selskapet har en oppsiktsvekkende stor transportpark til rådighet. Pat har tilgang på en vanlig postbil, en stor varebil, helikopter (se punkt 4), motorsykkel, terrenggående bil og snøscooter. Alt dette befordres altså av en mann som ikke vet hvordan han bruker en manuell girkasse.
Samtlige av innbyggerne i byen gjør nok smart i å ha direktenummeret til Brannmann Sams redningstjeneste lett tilgjengelig.
Virksomhetens overordnede karakter genererer noen helt sentrale spørsmål:
• Hvordan klarer en spedisjonsvirksomhet med kun to ansatte, som stort sett roter til hvert eneste oppdrag, å generere nok inntekter til å finansiere et toppmoderne hovedkvarter midt i sentrale Pencaster, der man i tillegg holder seg med en imponerende kjøretøypark som kun brukes av én ansatt?
• Er hele selskapet et luftslott?
• Har en bakmann lovet investorer lettjente penger?
• Er innholdet i pakkene egentlig tilknyttet kriminell virksomhet?
• Har eieren adresse på Cayman Islands? Her er det mange spørsmål, men få svar. Noen bør uansett ringe både Økokrim og skattemyndighetene.
4: Helikopteret
Helikoptertransport er en integrert del av virksomheten til Postmann Pat. Terskelen for å ta dette i bruk er lav, og naboene til hovedkvarteret må følgelig finne seg i hyppig støy over sentrumsområdene.
Det er mye graverende å ta tak i her. La oss først se litt nærmere på selve maskinen.
Noe av det første man merker seg er at helikopteret ikke har halerotor, men haleror. Det er således med å anse som et gyrokopter, men et slikt kan ikke henge stille i luften, langt mindre løfte tunge ting, slik Pat gjør.
Den slags fysiske detaljer er likevel ikke nok til å stanse Pats risikable og kostnadsineffektive flyvevirksomhet.
Se video: Katt i lyktestolpe? Det er ingen grunn til å ringe etter brannvesenet i Pontypandy når man har posthelikopter og null respekt for naboene.
Det er også verdt å merke seg at helikopteret ikke har frontrute i cockpit. Et helikopter har gjerne en marsjfart på rundt 200 kilometer i timen. Vind med orkan styrke begynner på 117. Det er altså friske tilstander vår venn utsetter seg for.
De ovennevnte forhold gjør at det er all grunn til å tro at Pats helikopter ikke er typegodkjent.
Pat har heller ingen problemer med å fly lavt over folkemengder og tettbebyggelse, gjerne med tung, usikret og tidvis levende last hengede under et helikopter som i teorien ikke kan fly. Det må anses som forskriftsmessig problematisk.
Ved et tilfelle frakter Pat et ferdig oppblåst hoppeslott med helikopter. Alle som har sett hva som skjer med et hoppeslott i sterk vind forstår nok hvor sjanseløst lite gjennomtenkt dette er. Når hoppeslottet til slutt kommer frem til destinasjonsstedet blir det uansett klort i stykker av Pats katt.
Vanlig leiepris for et mindre helikopter er opp mot 10.000 kroner timen.
For å oppsummere: For denne summen kan du altså få pakken din ødelagt og levert på en risikabel og støyende måte av en ikke-kvalifisert pilot i et ikke-typegodkjent helikopter som i teorien ikke er flyvedyktig.
Her må luftfartsmyndighetene komme på banen.
5: HMS på arbeidsplassen
Tidligere punkter peker i retning av at spesialpakketjenesten er et livsfarlig sted, der bevisstheten rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS) er fullstendig fraværende.
Kyr og hoppeslott flys over intetanende innbyggere uten at det er gjennomført konsekvensanalyse. Store og tunge objekter fraktes rundt uten skikkelig emballasje og sikring.
Lastestropper er fullstendig fraværende. Resultatet er at frakt har en tendens til å skli, ramle eller rulle av gårde, med den risiko det måtte utgjøre for det umiddelbare nærmiljøet.
Et av de mest graverende aspektene ved serien er den hodeløse bruken av gaffeltruck. I én episode kjører Pat uvørent rundt med en usikret isblokk, mens hans kollega, tilsynelatende blottet for alt som kan minne om risikoforståelse, står like ved og gliser. Pat ville trolig blitt fradømt retten til å føre gaffeltruck på livstid, dersom adekvat tilsynsmyndighet med passende sanksjonsmulighet hadde bevitnet opptrinnet.
Saken fortsetter under bildet

Slik skal det ikke gjøres, Pat.
DreamWorks
Så har vi den svarte og hvite katten, da. Pat har med seg katten overalt, med den risiko den utgjør. Det går sjelden lenge mellom hver gang ting veltes eller klores i stykker. Og hva med pakkemottakere som har katteallergi?
Her er det grunn til å slå alarm og etterlyse opptil flere offentlige aktører. Hvor er Arbeidstilsynet? Dyrepolitiet? Mattilsynet, som er ansvarshavende tilsynsmyndighet for dyrs rettigheter?

Signeres av: Ungdom


Støtter du denne kampanjen?


Ja, jeg vil skrive under

Oppdateringer

Ingen oppdateringer publisert ennå

Få varsel når eieren skriver oppdateringer

Kommentarer

1 underskrift hittil!

Opprettet av
Sebastian Havnes
12.04.2018
Kategori
Media
Område
Hele landet

Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende

Lik Underskrift.no på Facebook



Nyeste underskriftskampanjer



Siste oppdateringer


Underskrift.no - Norges største på underskriftskampanjer siden 2006
Vilkår og personvern

Sjekk også:
pCast - Podcast oversikt | Mediamakeriet - Webdesign i Fredrikstad