Ny bekymringsmelding på den norske barnevernstjenesten
Internasjonal
underskriftskampanje
«Det skumle
Barnevernet»
Som samfunn kan vi ikke lenger leve med dagens situasjon .
Utrygghet og uvissheten er et voksende problem som hverken media eller talspersoner for barnevernstjenestens arbeidsmetoder ikke er i stand til å reversere slik det i dag fremlegges.
En tro om at barnevernet ivaretar alle barn på en god måte og at kontrollapparatet representerer det nødvendige korrektiv , bidrar til å forsterke avmakten hos de barn og familier som opplever at deres naivitet og troen på en rettferdig behandling faller i grus sammen med hele deres rettsoppfatning.
Det er på overtid å mobilisere et sterkere engasjement rundt utfordringene innen norsk barnevern.
Som medlemmer av det sivile samfunn har vi alle et ansvar for at barn og familier ikke utsettes for uforstand, overgrep og menneskerettighetsbrudd fra et omsorgs- og beslutningsapparat som i utgangspunktet er etablert for å gi oss trygghet og omsorg.
Barnets beste er et begrep som behøver en tydeligere og klarere avklaring i hvert enkelt tilfelle for at barnas beste skal bli ivaretatt på en forsvarlig måte.
Det har vært stor uoverensstemmelse fagfolk i mellom hvilken kompetanse barnevernet sitter inne med . I mange tilfeller ved etatens uangripelige og unødvendig maktbruk for å utøve tvangstiltak overfor sårbare familier.
Det finnes knapt noe annet område i samfunnet der offentlig forvaltning griper så radikalt inn i menneskers privatsfære på bakgrunn av opplysninger basert på sladder og misunnelse.
Hevnaksjoner er ofte en aksjonsform som har vist seg å være meget effektiv.
I mange tilfeller rammer dette ofte foreldre som ikke godtar mobbingen deres barn blir utsatt for i skolesammenheng.
Slik dagens situasjon er ,fungerer mange barneverntjenester ikke på et nivå som gir grunnlag for å utøve en slik makt , og spesielt ikke når skolen selv fraskriver seg ansvaret de er pålagt.
Vi ser mange eksempler på at innen barnevernstjenesten utvikles autoritære og lukkede systemer/kulturer.
Følgene av dette er at barn og sårbare familier utsettes for myndighetsovergrep på grunn av en ledelse som ikke innehar de etiske og moralske forutsetninger for å inneha en slik stilling.
Særlig hardt er det for de familier som ikke har store ressurser, hverken økonomisk eller sosialt, til å føre sin egen sak og få gehør for denne gjennom rettsapparatet.
At barns og sårbare familiers stemmer har små sjanser til å bli hørt, går på rettssikkerheten løs.
Manglende forståelse for at nye landsmenn kommer med en annerledes kulturell ryggsekk, gjør at de er overrepresentert blant de som sitter fortvilet og uforstående etter overkjøring av et system de blir ledet inn til å tro skal hjelpe dem og deres barn.
Mangel på noe så elementært som tolk fører til unødvendige omsorgsovertakelser vi som demokratisk samfunn ikke kan vedkjenne oss. For å unngå missforståelser bør vi være klar på at det er en rettighet med tolk fra og med første møte med barnevernstjenesten.
Det er blitt lovet økning i fokuset på kulturforskjeller og andre utsatte, men om dette er til det bedre er vi ennå usikre på.
Politikerenes lovnader kan slå begge veier.
Altfor ofte ser vi at biologiske foreldre, uten ressurser i ryggen, er sjanseløse overfor et stort og mektig offentlig apparat. Vi ser altså en tendens til at vedtak basert på mangelfullt observasjonsgrunnlag og tendensiøse fortolkninger følger sakene gjennom alle rettsinstanser.
Det skrives mye i media om barnevernet.
Det skrives så mye at vi ikke kaller det barnevernstjenesten lengre.
HOLDNINGSENDRINGER og endringer skrives det ingenting om , og ønsker om å skape et åpent og transparent system virker svært fjernt og langt unna i disse tider.
«Når mennesker ikke tør henvende seg til barnevernstjenesten grunnet manglende forutsigbarhet , er dette uten tvil et voksende samfunnsproblem.» sitat: Barneombudet
Slik systemet fungerer i dag, er oppfølging av familien etter omsorgsovertakelse under en hver kritikk , og bør være en tematikk som bør tas på alvor.
Det må jobbes aktivt for å reparere skadde relasjoner.
I tillegg må det holdningsendringer til for å få fokuset på muligheten for tilbakeføring og et aktivt arbeid for å se om dette er i barnets interesse.
På denne måten blir norsk praksis også mer i overenstemmelse med avgjørelser i EMD.
Det er veldig mange barnevernssaker i Norge som har tilknytning til andre land.
Utenriksdepartementet opplyser om at dette skaper et høyt trykk på dem.
Flere norske ambassader forteller om demonstrasjoner, politibeskyttelse og kampanjer i sosiale medier.
Tusenvis møter til demonstrasjon i Tjekkia, Polen, Russland, India, Brasil, Romania, Italia, Australia
Av bla disse grunnene blir dette en INTERNASJONAL UNDERSKRIFTSKAMPANJE.
Norges barn har foreldre , besteforeldre og et nettverk verden over tross bosted i Norge.
Barn som er oppvokst under offentlig omsorg er overrepresentert når det gjelder kriminalitet, rusavhengighet og selvmord.
5000 underskrifter vil få våre folkevalgte til å reagere, og gjør oss vanskelig å ignorere.
Jeg vil sørge for at underskriftskampanjen blir overlevert personlig på Stortinget.
Jeg håper og inviterer til at flest mulig kan bivåne overleveringen.
Heidi
16.09.2017
Jeg har fått god hjelp og har nå også en engelsk verson. Flere språk er undervis :)
