Beta
Lik oss på Facebook

Kampen for villaksen


Til: Fiskeri- og kystministeren

Fiskeri- og kystminister
Lisbeth Berg-Hansen
Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep.
0032 Oslo
E-post: postmottak@fdk.dep.no

Kampen for Villaksen
E-post: kampenforvillaksen@hotmail.no



Vi er en gruppe sportsfiskere, og andre naturinteresserte som i en årrekke har sett oss lei på de stadig forverrede levekår og kontinuerlig minkende bestand av vår bestand av nord-atlantisk villaks og sjøørret.
Som vår fiskeri- og kystminister er du ansvarlig for forvaltning av den norske villaksen og sjøørreten.
Staten er forpliktet til å ta vare på villaksbestanden vår. En måling av bestandstilstanden for villaksbestanden(1) vår gjort av Dirnat (direktoratet for naturforvaltning), viser følgende: 54 bestander er kritisk rammet eller tapt, i 44 bestander er tilstanden svært dårlig, og i 126 bestander er tilstanden regnet som dårlig.
Tilsvarende bestandsmåling er også gjort for sjøørret(2) . Tallene her er i samme grad som med villaksen, svært nedslående. Det er bare 10% av de samlende norske sjøørretbestandene som ikke er klassifisert som spesielt hensynskrevende, eller i verre tilstand.
I følge SSB (Statistisk sentralbyrå) har det totale innsiget av villaks til våre elver falt med 54% fra 1983 til 2011.
I den samme tidsperioden har i følge SSB, salg av norsk oppdrettslaks økt fra 4312 tonn til 1.059.958 tonn.
Det er ikke bare vi som sportsfiskere og naturelskere som ser en sammenheng mellom nedgang i villaks- og sjøørretbestanden, og den kollosale økningen i oppdrettsnæringen.
Blant annet Dirnat, NINA (norsk institutt for naturforvaltning), forskning.no, og flere uavhengige aktører publisert en rekke forskningsrapporter og artikler som viser sammenhengen mellom økt oppdrettsnæring og nedgang i villaks- og sjøørretbestanden Norges Jeger- og fiskeforbund, Reddvillaksen, Laks i trøbbel og flere andre organisasjoner har påpekt denne sammenhengen overfor norske fiskerimyndigheter.
Også flere andre utenlandske organisasjoner har kritisert fiskeridepartementet sin forvaltning av den norske villaksen. Den 14. april 2012 ble det sendt et åpent brev(3) fra NASF (North Atlantic Salmon Found), og 14 underorganisasjoner til den norske regjeringen. NASF har ved flere anledninger påpekt at Norge som nasjon ikke overholder sine forpliktelser overfor villaksbestanden.
Norge er også sterkt kritisert for sin rolle i den chilenske og canadiske lakseoppdrettsnæringen, av flere internasjonale villaksorganisasjoner.
Oppdrettsnæringen medfører flere negative miljøkonsekvenser. I 2011 ble kloakk tilsvarende minst 9,6 millioner norske innbyggere sluppet rett ut i sjøen fra oppdrettsmerdene, uten noen form for rensing eller avgifter. Kloakk fra oppdrettslaks har den samme negative effekten på miljøet som kloakk fra mennesker. Dette er poengtert i et brev skrevet til miljøvernminister Bård Vegard Solhjell, fra Kampen for Villaksen. Jeg stiller det samme spørsmålet til deg. Hvorfor betaler ikke oppdrettsnæringen for sine kloakkutslippp som alle andre? Bergen kommune investerte nylig 1 milliard kroner i rensetiltak. Det virker da mildt sagt merkelig at oppdrettsanlegg like ved, som slipper ut mer kloakk enn Bergen, ikke må rense sine utslipp.
Dog er de største truslene mot villaksen rømt oppdrettslaks og for høye konsentrasjoner av lakselus.
I følge SSB ble det i 2011 rapportert rømming av 405 tonn fra norske oppdrettsmerder. Dette tilsvarer den totale mengden av norsk villaks!
Havforskningsinstituttet skriver i en artikkel(5) at det virkelige tallet kan være opptil 4 ganger så høyt.
I septemberutgaven av 2011 til bladet «Miljøkrim», rømte det i følge en artikkel(4) skrevet av spesialetterforsker hos Økokrim, Joachim Scholden, i perioden 1998-2007 mellom 1,5-2,2 millioner smolt årlig fra norske settefisk- og oppdrettsanlegg.
Dette er svært skremmende og bekymringsfulle tall.
Av oppdrettslaksen som blir fanget i elva, har det vist seg å være et overtall av oppdrettslaks som var smolt da de rømte.
Den alvorligste faren med dette, er at oppdrettslaks forplanter seg med villaks, og vi får en «utvanning» av det genetiske materialet som villaksen har utviklet med hensyn til høyest overlevelsesrate gjennom tusenvis av år.
Genene til oppdrettslaksen er tilpasset slik at den vokser raskest mulig på kortest mulig tid, for å gi best mulig økonomisk lønnsomhet.
Så er spørsmålet hvor stor skade rømt oppdrettslaks gjør ved at den forplanter seg med villaks i elvene. Simuleringer NINA har foretatt, hvor oppdrettslaks utgjør 20% av den totale laksemengden i elvene, viser at det vil skje betydelig genetiske endringer hos villaksbestanden i løpet av 10 laksegenerasjoner (ca. 40 år). Laksebestanden i elva vil da være dominert av en krysning mellom oppdrettslaks og villaks som kan vare i mange tiår etter at innsiget av oppdrettslaks har opphørt.
Vurderinger av ulike scenarier gjort av NINA, viser at innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene ikke bør være over 5%. Dette er altså den maksimale grensen for hva en elv tåler uten at laksebestanden blir påvirket.
I følge rapporten fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning «”Status for norske laksebestander i 2010»(5), har gjennomsnittet av innslaget av rømt oppdrettslaks i høstfisket ligget på rundt 15 prosent i norske elver.
Konklusjonen blir da at vi har en oppdrettsnæring som ikke er bærekraftig.
Og det har den i alle fall vært siden 1997.
I tillegg til dette har forskning utført av NINA, vist at i flere elver hvor villaksbestanden er berørt av oppdrettsnæringen, foregår det hybridisering. Det betyr at laks og sjøørret forplanter seg sammen, og skaper en ikke forplantningsdyktig fisk, en hybrid mellom laks og sjøørret. Denne fisken konkurrerer også om matfatet, og hevder sitt territorie i elvene. Men den produserer ikke avkom.
En annen alvorlig negativ faktor for både sjøørret og villaks, er de enorme mengder lakselus som lever i beste velgående i våre fjorder, da de har rundt 400 millioner oppdrettslaks å ete på. Lakselusen lever som kjent bare i vann med en viss saltholdighet. Resultatet er at den utvandrende laksesmolten møter en vegg av lakselus når den er på vei fra elva, ut i havet.
Dessverre er alt for mange av oppdrettsanleggene plassert rett i vandringsrutene til villaks, som ikke gjør situasjonen bedre.
Lakselusa slipper eggene sine i vannet. Der driver de fritt, til de finner en laks å feste seg på. Lakselus spres ytterligere ved at oppdrettslaks rømmer. Det er ikke unaturlig at en voksen oppdrettslaks har 20-40 lakselus på seg.
En laksesmolt tåler ikke mange lakselus før den bukker under!
Havforskningsinstituttet gjorde undersøkelser som viste at 80-90% av utvandrende laksesmolt i Sognefjorden døde som følge av lakselus. Tilstanden i flere andre fjorder betegnes som katastrofale. Særlig i Hardangerfjorden, hvor det er en tett ansamling av oppdrettsanlegg.
Lakselusa har dessverre utviklet resistens mot 7 av 9 medikamenter som oppdrettsnæringen bruker.
Det er forsøkt gjort flere andre tiltak med behandling av lakselus, men problemet blir bare større og større i takt med den stadig større oppdrettsnæringen.
Undersøkelse gjort av forskning.no, viser også at der hvor det finnes en tett ansamling av oppdrettsanlegg, forblir konsentrasjonen av lakselus høy selv om oppdrettslaksen selv om oppdrettslaksen gjennomgår hyppigere lusebehandling.
Lakselusa har den samme effekten på sjøørreten, og er sannsynligvis en av de største bidragsyterne til nedgang i sjøørretbestanden i Trondheimsfjorden, Sognefjorden, og Hardangerfjorden, samt en rekke andre fjorder som huser oppdrettsanlegg.

En grafisk fremstilling fra Veterinærforbundet viser at har vært en jevn oppgang i lakselusbestanden i perioden 2000-2008, med unntak av Finnmark.

En løsning som langt på vei eliminerer disse problemene, er landbasert oppdrett.
Hvilke tiltak er gjort fra norske fiskerimyndigheter for å stimulere utviklingen av denne type oppdrett?
I 2009 søkte det norske selskapet Niri om konsesjon for landbasert oppdrett i Norge (7). Kyst- og fiskeridepartementet sa nei.
Hvorfor?
Niri fikk avslag av fiskeri- og kystdepertementet, ga opp prosjektet i Norge og flyttet til Irland, hvor de ble tatt i mot med åpne armer av de irske styresmaktene. Den irske regjeringen gikk til og med inn med en betydelig egenkapital. Eierne i Niri, er tidligere fiskeriminister under Syse-regjeringen, Svein Munkejord, og tidligere fiskerisjef i Sogn og Fjordane, Rolv Petter Vetvik.
I det landbaserte oppdrettsanlegget til Niri i Irland, vil ikke bare risikoen for rømning av oppdrettslaks være borte, de samler også opp avfallet og bruker det til oppvarming av boliger.
Hvorfor har ikke fiskeriministeren stimulert oppdrettsnæringen i Norge til å ta i bruk denne typen anlegg?
Hvordan kan fiskeriministeren si at Norge er verdens fremste sjømatnasjon? Det virker som oppdrettsnæringen og kyst- og fiskeridepartementet er opptatt av en ting, nemlig større og større produksjon og stadig høyere fortjeneste. Det virker som økonomiske hensyn går foran miljømessige hensyn. Det er tydelig at vi henger etter i utviklingen, for å si det mildt. Det får oss til å tenke litt på begrepet «bærekraftig forvalting». Hva legger fiskeriministeren i dette begrepet?
Begrepet bærekraftig forvaltning ble innført av Gro Harlem Brundtland, da FN satte ned Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, som er bedre kjent som Brundtlandkommisjonen, siden den ble ledet av Gro Harlem Brundtland. Kommisjonen sin oppgave var å se på hvordan verdens land kunne få til en mer miljøvennlig utvikling. I 1987 kom deres rapport Vår Felles Framtid, hvor de lanserte begrepet «bærekraftig utvikling», et begrep som har vært viktig i det meste av miljøarbeid siden.
Ifølge Brundtlandkommisjonen er bærekraftig utvikling «utvikling som møter nåtidens behov uten å true fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov». I rapporten sin la de vekt på at miljø og utvikling må forstås i sammenheng.
Synes fiskeriministeren oppdrettsnæringen driver innenfor begrepet «bærekraftig utvikling»?
Dette synes ikke vi!!
Synes fiskeriministeren at de politiske myndighetene har stimulert tiltak i oppdrettsnæringen, slik at vi kan oppnå målet om null rømte oppdrettslaks og null spredning av lakselus?
Dette synes ikke vi!!
Synes fiskeriministeren at nok er nok, og at det er på tide at oppdrettsnæringen flytter merdene opp på land?
Det synes vi!!
Vi forventer at fiskeriministeren setter i gang øyeblikkelige tiltak for å redde villaksen og sjøørreten vår. Det er alt for mange lakse- og sjøørretbestander som er utryddet, og mange fler er sterkt truet!
Vi gjør oppmerksom på at svar fra fiskeriministeren vil bli publisert på egnede forum på internett.

Mvh
Kampen for villaksen


Støtter du denne kampanjen?


Ja, jeg vil skrive under

Kommentarer

Del Kampen for villaksen på Facebook

Del denne kampanjen på Facebook

Del på Facebook

Del på Facebook




142 underskrifter hittil!

Opprettet av
Nils Kvisgaard
Kategori
Miljø
Område
Hele landet

Annonse

Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende

Lik Underskrift.no på Facebook



Nyeste underskriftskampanjer



Siste oppdateringer


Underskrift.no - Norges største på underskriftskampanjer
Vilkår og personvern

Sjekk også:
pCast - Podcast oversikt | feelings.no - Helse- og livsstilsmagasin