Denne undersskriftskampanjen er for alle som støtter Arkan og hans sak. Hvis du ikke kjenner til historien så er alt forklart nedenfor.
Verden består av forskjellige ting som både er godt og vondt. Du har trygghet, samhold og lykke, så har du vold, korrupsjon og tap. Det var på dette grunnlaget Arkan bestemte seg for å flykte til Norge.
Arkan levde et liv nede i Irak som langt ifra er det vi ser på som trygt. Han har blitt skutt, mistet broren og kastet i fengsel uten å gjøre noe ulovlig, bare på grunn av noen landområder som familien eide. Landområdene som familien har arvet gjennom generasjoner ble nektet å gi ifra seg da mennesker med makt kom inn og krevde disse områdene. I et forsøk på å ta over disse landområdene ble familien inkludert Arkan trakassert og utsatt for vold i håp om at de til slutt skulle gi seg. De kjempet hardt og lenge for sine rettigheter men måtte til slutt gi opp kampen da maktene ble for store. Da Arkan ble kastet i fengsel solgte faren hus og verdisaker slik de kunne flykte og leve et bedre liv uten de mektige diktaturiske maktene. Arkan ble betalt ut av fengselet og ble gitt penger slik han kunne flykte fra Irak. De andre i familien var ikke like utsatt for samme type vold ettersom resten av familien besto av gamle, barn og kvinner. Arkan var den som var mest utrygg og når de allerede hadde mistet en sønn så tok de ikke sjansen på å miste en til. Da pengene kun holdt til en billett ut av landet så var det Arkan så fikk en mulighet om å leve et trygt og stabilt liv på egenhånd uten å bli trakassert hver eneste dag. Resten av familien flyktet ut av byen, mens Arkan ble sendt med på første lastebil ut av landet og var nå på vei mot trygge Norge.
2002:
Etter harde og lange døgn i en lastebil ankom han endelig Norge i august 2002. Han ble plassert på et asylmottak i Gjøvik i håp om å få bli i et av verdens beste land. Han fikk arbeidstillatelse men jobbene uteble ettersom han nettopp var ankommet Norge og ikke snakket norsk. Han fikk en advokat som kunne følge saken hans å jobbe for rettighetene han hadde.
2003:
I 2003 flyttet han til kulturbyen Stavanger, i håp om en bedre mulighet for jobb. Han søkte på jobber uten noe hell, men fant på den andre siden noe annet, nemlig kjærligheten. Dette ga ham ekstra motivasjon ettersom kjærligheten som regel er mye vanskeligere å finne enn jobb. Etter allerede noen måneder bestemte Arkan og hans kjærlighet Liz om å flytte inn sammen. Selv om det var litt kommunikasjonsvansker så var det ingen hindring for det sprudlende paret som allerede da virket perfekte sammen. De bestemte seg for at dette var noe de ville og ble dermed registrerte samboere 1. desember 2003. Arkan fikk også beskjed om at han ikke kom til å bli tvangssendt hjem til Irak på grunn av urolighetene der nede.
2004:
Lykken til Arkan så endelig ut til å snu og det ble bevist da han fikk et ”ja” fra sin fremtidige brud. Lykken ble derimot kortvarig da UDI (Utlendingsdirektoratet) kom på banen igjen og påpekte at han ikke kunne gifte seg uten å ha oppholdstillatelse. Fordi om de fikk et nei fulgte de sine følelser og prøvde nok en gang noen måneder etter, men fremdeles med samme svar. Arkan la ekteskapstankene på hyllen og begynte å søke på nye jobber. Han søkte blant annet på en jobb som sveiser som lå på Bryne, og fikk en positiv tilbakemelding. Jobben var hans bare han fikk en arbeidstillatelse. Arbeidstillatelsen han fikk da han kom til landet var ikke lengre gyldig, så da måtte han søke på en ny og betalte 820 kroner for det.
2005:
Han gikk fremdeles arbeidsløs og ventet på svar om arbeidstillatelsen. Da han fikk det 6 måneder senere var jobben allerede tatt og han måtte lete etter en ny. Bare noen få uker senere kom firmaet IKM inn på banen og Arkan fikk en jobb der etter at svogeren til Liz hadde anbefalt ham. Han gikk dermed ned å skulle hente arbeidstillatelsen, men den var nå trukket tilbake. Han prøvde å forklare saken uten hell og måtte søke nok en gang, og betalte 820 kroner igjen. Denne gangen fikk han et nummer til asyl 2 som skulle behandle den, og han fikk etter hvert en midlertidig arbeidstillatelse og skattekort. Endelig betalte alt strevet seg og han fikk jobb hos IKM i oktober. Jeg kan også legge til at han fikk avslag på oppholdstillatelsen sin i løpet av året og saken ble ikke anket grunnet inntekt. Liz fikk låne litt penger av moren sin til å anke, men da var fristen allerede ute.
2006:
Han jobbet fremdeles for IKM og kunne nå bidra med økonomisk støtte til Liz og familien. Alt gikk relativt greit, men plutselig en dag ringte UDI ham og fortalte at de manglet informasjonen de hadde om ham. Selv om de hadde telefonnummer og adresse så kunne de ikke si noe annet om saken hans. Han forklarte å sa at han hadde advokat på saken, at UDI hadde fulgt han og at han hadde legitimasjon som kunne bevise at han var han.
2007:
I 2007 byttet han advokat på grunn av dårlig oppfølgning. Da han fikk ny advokat søkte advokaten på oppholdstillatelse, permanent arbeidstillatelse og andre nødvendige papirer som han måtte ha for å bli i landet å leve her. Midt inni alt dette kaoset kom det en gladmelding: Arkan skulle bli en far. Både Liz og Arkan gledet seg over dette, og 22. juli 2007 ble lille Adam til. Arkan hadde da nylig fått avslag på oppholdstillatelse og permanent arbeidstillatelse, så advokaten deres foreslo at de skulle søke på ”familiegjenforening”. Dette ville sette saken i et nytt lys nå som det var et barn inne i bildet mente advokaten. De fulgte advokatens råd og betalte over 2000 kroner for å søke, sendte inn nødvendige papirer som lønnsslipper og lignende, samt papirene som beviste at de var samboere. Da UDI fikk søknaden og papirene fikk Arkan en tilbakemelding om at han hadde brutt norsk lov, oppholdt seg i landet ulovlig og jobbet uten arbeidstillatelse. Arkan prøvde som før å forklare, men det han sa ble ikke trodd på, når det ikke kunne bevises ettersom all informasjonen om saken hans på mystisk vis hadde forsvunnet. De anket saken. Jeg kan også legge til at når de behandlet saken i 2005 så nevnte de ingenting om at han verken jobbet ulovlig eller oppholdt seg ulovlig i landet.
2008:
Det var ikke så mye Arkan kunne gjøre. Han hadde jobb og familie, og det eneste rette for han var å ta vare på familien sin. Han fortsatte og jobbe og betalte skatt som en vanlig nordmann. Etter å ha prøvd ulike ting i håp om å bli, tok jobben hans kontakt med UDI å forklarte at han var en viktig person i deres firma og han var den eneste som var spesialisert innenfor de maskinene han jobbet med. Liz sendte også en del brever, men verken Liz eller jobben ble hørt ettersom de mente han hadde brutt norsk lov på det groveste. Arkan sendte kopier av sertifikatene sine og papirene som beviste punktet jobben påpekte.
2009:
UDI hadde nå bestemt seg for å legge saken død, og nektet å behandle saken hans så lenge han oppholdt seg i landet. Han søkte nok en gang i et desperat forsøk på å ikke miste alt han hadde bygd opp på 7 år. Han fortsatte å jobbe for å forsørge familien mens han ventet på svar.
2010:
UDI henviste til brever de tidligere hadde sendt. Han fikk også beskjed at han måtte ut av landet, noe han kunne velge å gjøre med verdighet eller med håndjern. Han venter den dag i dag på brevet som forteller ham hvilken dato han må ut av Norge på.
Hvorfor bør han få bli i Norge?
- Han har vært her i snart 8 år.
- Han har jobb, samboer og barn her.
- Han betaler skatt (920 000 siden 2005 da han fikk jobb i landet).
- Han har ikke noe kriminelt rulleblad.
- Han kom til Norge i gode hensikter om å få et trygt og stabilt liv.
- Han er en god og smilende person generelt.
- Alt han har jobbet for forsvinner hvis han blir sendt ut.
- Han har handlet med god hensikt og tro, men komplikasjoner på grunn av misforståelser og dårlig oppfølgning.
- Han snakker norsk, følger norsk kultur og norsk lov.
- Hvis han blir sendt ut så mister familien en stor del av sin økonomiske støtte, noe som kan føre til salg av hus og frisørsalong som samboeren driver.
- 3 år gamle Adam blir sittende igjen uten far.
Meld deg også inn i våres facebook gruppe: http://www.facebook.com/group.php?gid=134605749896710#!/group.php?gid=134605749896710&v=info
SAMMEN KAN VI GJØRE EN FORSKJELL :)
