ÅPENT BREV TIL
Statsminister Jonas Gahr Støre
og
Helseminister Jan Cristian Vestre
ANGÅENDE VIDERE DRIFT AV REHABILITERINGSSENTRET UNICARE STEFFENSRUD
Jeg vil åpne med å be om tilgivelse for eventuell uparlamentarisk språkføring i denne min henvendelse i sakens anledning, men kanskje det trengs for å få litt oppmerksomhet i en så viktig sak for Steffensrud, eiere, pasienter og hele Toten. Ja, hele sørlige Norge.
Det aner meg - Hr Statsminister og Helseminister - at stedet kun er en upersonlig liten privat brikke, som ikke passer i deres sosialdemokratiske fantasipuslespill, men jeg kan forsikre dere om at dette handler om mer enn en tapt brikke om dere er villig til å lytte litt til fakta.
Det har kommet meg for øret at Steffensruds fremtid ligger på helseministerens bord ett sted, etter at Stortinget ga håp om videre drift.
Noe som skremmer meg er at en del stortingsrepresentanter tror de har reddet stedet. Noe de ikke har, så lenge ministeren tyner alle til siste trevl med å ikke effektuere Stortingets vedtak. Derfor må noen riste skjortekragen til de det angår her.
HISTORISK FAKTA
Da statsministeren var en lykkelig guttepjokk i førskolealder, helseministeren enda ikke hadde fuktet sin første bleie, jeg hadde så smått erfart at jenter ikke var som oss gutter, så ble Steffensrud grunnlagt av et ungt, idealistisk, nygift ektepar på 24 år. I det herrens året 1965.
Før dette hadde Arnes far – drevet pensjonat på gården.
Det nygifte paret – Arne og Elisabet (f. Bye) Nielsen (begge 24 år) – startet på en møysommelig oppbygging av det som med tiden skulle bli – og er – et av Norges beste og fineste rehabiliteringssentre.
• 6 desember 1965, seks uker etter at de satte i gang, kom første pasient i drosje fra Kristiansand.
• Natt til 4 januar 1972 ble den gamle pensjonatbygningen lagt i grus ved en brann. Da var bygningen under restaurering.
• Sommeren 1973 sto nybygget ferdig med 30 enkeltrom.
• 15 mars 1977 ble det – etter mye om og men – godkjente Helsedirektør Mork en utvidelse av Steffensrud.
• Mork skar gjennom alt byråkrati også i 1981 og godkjente en utbygging til 56 plasser.
• 1984 sto tilbygget på 1000m2, med spisesal (200 m2), gymsal og en fysikalsk avdeling.
• 1993 ble Steffensrud godkjent som opptreningssenter i gruppe 1, med 70 plasser.
Med nytt svømmebasseng og arbeidsplass til seks fysioterapeuter
1300m2 samt 1400m2 med oppholdsrom, frisørsalong osv.
Her må det skytes inn at Radiumhospitalet, Sentralsykehuset i Akershus, kommunelegen på Toten og Gjøvik fylkessykehus var blant de som ville bruke Steffensrud aktivt.
• 2008 ble stedet ISO-sertifisert etter kvalitetsstyringssystemet
NS-EN ISO 9001
• 2013 ble denne resertifisert uten avvik eller bemerkninger.
Stedet har et unikt og stort uteområde som inneholder gangveier, stier, eget fisketjern og skog.
Alt dette bygd opp av ekteparet Arne og Anne Elisabet Nielsen. Fra å være et lite gjestgiveri til å bli et av Norges ledende rehabiliteringssentre.
Et livsverk de i 2017 solgte til UNICARE.
Anne Elisabet døde i juli 2023.
Arne lever og er preget av at hans og konas livsverk skal ruineres av et pennestrøk fra mennesker som aldri har vært her og ikke vet hva konsekvensen blir av en nedleggelse.
DAGENS SITUASJON
Stortinget har gått inn for at driften kan fortsette, men Helseministeren er taus og ansatte og pasienter lever i et vakum av uvisshet.
Her er ca 100 ansatte som ikke vet hvilken fremtid de går i møte.
100 arbeidsplasser på Toten er et ganske betydelig antall mennesker ute i periferien i Norge.
Siden 1 januar 2025 har det vært ca. 800 unike pasienter innom.
Det er fristende å siter fra boka «LIVSVERKET STEFFENSRUD» hvor en kan lese om situasjonen i 1973 og blir formuler slik:
«I deler av myndighetsapparatet, så vel i byråkratiet som i enkelte politiske partier, rådet skepsis mot private helseinstitusjoner som gjorder langsiktighet ganske umulig.»
Galskapen er at det fremdeles er en slik holdning i dette årtusen også.
Personlig er jeg pasient på Steffensrud for første gang. Har pratet en del med andre som har vært her i årevis og kan ikke få fullrost stedet, bemanning og helheten som ligger i stedets vegger og uteområde.
Møtte forleden dag en mann som var gitt opp av det offentlige system og skulle over på uføretrygd. Han nektet og søkte seg inn her og er i dag i arbeid.
Jeg vet at Statsministeren er aktiv bruker av privat helsevesen, hva Helseministeren er vet jeg ikke, men jeg vet han er dypt inne i det private næringsliv.
Så hvordan Hr. Minister, ville du likt å se slektens livsarv gå i grus med et pennestrøk fra en eller annen figur som overhodet ikke hadde peiling på hva denne gjorde?
Ville du/dere hatt respekt for en slik avgjørelse?
Jeg tviler sterkt!
Jeg anmoder dere begge til å besøke Steffensrud!
Se hva der vil kaste vrak på!
Da kanskje dere kommer til fornuft og lar Steffensrud leve videre som det unike stedet der er for utallige tusener av mennesker som har fått livet tilbake her.
Og ikke å forglemme staben av personell som frykter en fremtid uten jobb.
Jeg er så realist om dagens byråkrati i det offentlig og det politiske at jeg aner at dette brevet ikke når fram til adressatene, men havner i en eller annen byråkratskuff som enten ubehagelig, usaklig eller utidig.
Men glem ikke HR. Statsminister: Du predikerer stadig at «Alle skal med!», så jeg lever i håpet om at både du - og den undersått du har satt til å passe på at helsesituasjonene i vårt land er til for oss alle, kan bruke bruke fornuften i denne saken. Få ut fingeren (som det heter på folkflestspråk) og lar institusjonen og bautaen i norsk rekreasjon leve videre. Alt annet er en tragedie og skam!
Ta på kalosjene og kom dere ut å se hva der er i ferd med å gjøre med et pennestrøk og likegladhet over den arven dere bør ta vare på – selv om det ikke gagner egen, private bankkontoer.
Dere er til for å gjøre livet verdt å leve for oss ande dødelige!
Så ta ikke fra oss dette unike tilbudet for alle som har bruk for det når det offentlige helsevesen ikke strekker til!
Se virkeligheten i hvitøyet og la stede fylle sin hensikt og ikke ofres på prinsippenes alter!
Til sist vil jeg bare få understreke en ting, og det er at jeg vil ha meg frabedt å bli avspist med det dårlige argumentet penger og dårlig økonomi!
Er det noe dere vet, som jeg vet og hele Norges befolkning vet, så er det nettopp at penger er det mer enn nok av i dette landet.
Jeg vet – at dere vet – at jeg vet at det er disponeringen og den politiske viljen det skorter på i denne saken. Ikke pengene.
Steffensrud den 10 mars 2026
Med hilsen Kjell-Arild Ribsskog
Amsvegen 230
2355 GAUPEN
Blindkopi av dette brevet sendes:
Alle partier på Stortinget og til den fjerde statsmakt: Pressen
1 time siden
Dette brevet går nå snart.....
