Se for deg at du står i butikken, det er en søt jente i kassen, hun ber om legitimasjon selv om du åpenbart er gammel nok, og stemningen er lett flørtete. Idet du drar frem legitimasjonen slår tanken deg: Tenk om gullkortet uheldigvis også ble dratt frem. Ikke for å bruke det, selvsagt, men bare nok til at det ligger der et øyeblikk for lenge, lenge nok til å plante et stille spørsmål om hvem du er og hva du egentlig jobber med.
Staten har i alle år bidratt til oss på bakken med en av de virkelig store, men sjelden omtalte, godene i arbeidshverdagen: gullkortet. Et kort som ikke bare fungerte som betalingsmiddel, men som bar med seg spørsmål, respekt og en stille autoritet. Et kort som fikk folk til å tenke.
I løpet av 2025 ble dette brått revet bort. Året som allerede hadde sine utfordringer, ble et merkbart mørkere år for bakkebyråkratene da det tradisjonelle gullkortet ble erstattet med et grønt kort. Et kort uten sjel. Et kort uten mystikk. Gullkortet handlet aldri om luksus eller status. Det handlet om estetikk, identitet og de små øyeblikkene av hverdagslig tilfredsstillelse som gjør hverdagen litt rikere enn den allerede er.
Denne underskriftskampanjen er derfor et klart og tydelig signal: Nok er nok. Gullkortet må tilbake. Ikke fordi vi må ha det, men fordi lyset i enden av tunnelen kjennes en anelse nærmere når det er der.
