Mens livsviktige helsetilbud kuttes, øker lederlønningene i helsevesenet med hundretusener i året.
Direktører får lønnsøkninger på opptil 400 000 kroner, mens sykepleiere, leger og øvrig helsepersonell aldri ville opplevd noe lignende. Når de som står lengst unna pasientene tjener mest, mister systemet både troverdighet og moralsk forankring.
Den siste tiden har vi sett eksempler som Helse Nords administrerende direktør, Marit Lind, med en årslønn på over 3 millioner kroner – mer enn helseministeren selv – og en ikke-kommuniserende kommunikasjonsdirektør med nærmere 2 millioner i lønn. For denne lønnen på totalt 5 millioner kroner, kunne man ansatt enten 4 legespesialister, 5 LIS leger, 6 spesialsykepleiere, 8 sykepleiere, 10 helsefagarbeidere eller 11 ufaglærte assistenter.
Mens ledere får innført 12 ekstra fridager, eller «kompenasjonsdager», får helsepersonell pålagt overtid og ekstraarbeid på grunnlag av alvorlig underbemanning.
Dette skjer samtidig som helseforetak over hele landet kutter i bemanning og livsviktige pasienttilbud.
For hver gang lederlønningene øker med flere hundre tusen, mister vi litt mer av tilliten til et system som skulle handle om fellesskap, ansvar og rettferdighet.
De som reddet liv under koronapandemien fikk et klapp på skulderen; lederne fikk lønnsøkning på flere hundre tusen kroner.
Sykepleiere, leger og annet helsepersonell står i tungt, fysisk og psykisk krevende døgnkontinuerlig arbeid, jobber overtid, møter mennesker i krise, trøster pårørende og redder liv – ofte på bekostning av egen helse.
Deres arbeid gir ikke luksus eller overskudd, men likevel er det de som holder helsevesenet oppe.
Dette handler ikke om misunnelse – det handler om rettferdighet og prioritering.
Når det offentlige helsevesenet belønner direktører med millionlønninger samtidig som det mangler grunnleggende ressurser på sykehusene, er noe fundamentalt galt.
Vi krever at:
• Det innføres et lønnstak for ledere i offentlig helsesektor, der lederlønn ikke kan overstige helseministerens.
• Lønn i lederstillinger følger samme prinsipp som for helsepersonell – med økning etter ansiennitet og erfaring.
• Ressurser i helsevesenet skal først og fremst brukes til pasientbehandling, bemanning og arbeidsforhold, ikke topplederlønninger.
Signer for et mer rettferdig og bærekraftig helsevesen – et helsevesen som verdsetter de som faktisk står i pasientarbeidet, ikke bare de som sitter på toppen.
