Til Justis- og beredskapsdepartementet ved Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Gullhaug torg 4a, 0030 Oslo
E-post: postmottak@jd.dep.no
På vegne av samtlige som har underskrevet denne listen sendes saken til deg fra undertegnede Siv Hjort Eri og Monica Waade. Dette fordi du som øverste ansvarlige for politiet, politidirektoratet (POD) og norsk rettsvesen snarest mulig må gripe inn, for å unngå at enda en hund blir avlivet siden forannevnte offentlige instanser IKKE følger hundeloven, dyrevelferdsloven og forvaltningsloven.
Lovbruddene er så dyptgripende for mennesker og dyr som berøres at dersom du nå når du blir kjent med forholdene ikke gjør noe, sendes dette til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Hjort Eri og Waade har hver for oss fulgt hundesaker over mange år og det er gjennomgående lovbrudd man er vitne til i omtrent hver eneste sak. Dette er altså ikke noe nytt, men det har fått pågå i årevis fordi enkeltpersoner uten store ressurser har kjempet mot systemet hver for seg, og tapt, fordi det utøves direkte maktmisbruk mens involverte offentlige aktører uten kompetanse og uten å følge eksisterende lovverk har ruinert dem både psykisk og økonomisk. Nok er nok!
For å gjøre det enklest mulig for deg å se hva dette går i vil vi bruke den siste saken vi kjenner til, hvor vi har lest dokumentene og satt oss godt inn i den. Den gjelder hunden Milo som nå skal avlives fordi politiet og POD åpenbart ikke har noen kompetanse på hund. For en med kompetanse på hunder og hundeatferd er det helt groteskt å se de ufagmessige uttalelsene politiet og POD kommer med. De konkluderer med at en hund skal avlives selv om den er helt normal og har reagert som alle hunder situasjonsbetinget vil kunne gjøre, dette finnes det ingen lovhjemmel for.
Hvorfor skulle Milo plutselig være farlig nå?
Milo er en godt voksen hund. Han har levd et langt liv uten å noen gang være innblandet i en hendelse. Ikke en eneste gang har han blitt meldt, anmeldt eller vurdert som farlig. Så hvorfor skulle han plutselig være det nå?
Det som skjedde, skjedde i en helt spesiell situasjon. Milo sto bundet fast i et sykkelstativ, med bare én meter bevegelsesfrihet. Barn kom tett på, og i løpet av et øyeblikk bet han. Det er tragisk at et barn ble skadet, men juridisk sett kan ikke én enkeltstående hendelse i en presset situasjon brukes som bevis for at Milo utgjør en varig og uakseptabel risiko.
Hundeloven § 18 krever at politiet vurderer fremtidig risiko, ikke bare straffer for det som har skjedd. Prop. 85 L (2021–2022) er tydelig: avliving er siste utvei, og bare når andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Når en hund har levd hele livet sitt uten problemer, og det som skjedde åpenbart var situasjonsbestemt, da er det ikke juridisk grunnlag for å si at Milo er farlig i fremtiden.
Når politiet likevel velger å avlive uten å vurdere alternativer eller mentaltest, handler det ikke lenger om lovens krav. Da handler det om synsing. Og hundeloven er ikke laget for synsing, den er laget for rettssikkerhet.
Politiet mener det er snakk om angrep og betydelig skade fra Milo. Slik skaden beskrives av politiet i deres vedtak oppfyller den som vi ser det ikke lovens definisjon på angrep og betydelig skade.
Lov om forsvarlig hundehold (hundeloven)
§ 2.Definisjoner
f. betydelig skade på menneske:
1. flere dype, punktformede sår som når dypt ned i underhuden eller penetrerer ned i muskulatur og som tydelig viser at det dreier seg om flere bitt, og at skaden er påført med en viss voldsomhet
2. utrivning, dyp flenge, i underhud eller muskulatur
3. bittlesjoner som medfører tap av vev
h. angrep: at en hund som ikke er sikret gjør en målrettet bevegelse mot et annet dyr eller et menneske med den hensikt å skade
Milo var sikret i et bånd på ca. en meters lengde, han påførte kun et varselbitt så det dreier seg ikke om flere bitt og med det potensial en hund har når den biter er det heller ikke påført med en viss voldsomhet.
Det hevdes fra politiet at Milo angrep to barn. Faglig sett vil en hund uten fluktmulighet stort sett alltid og normalt først glefse ut i luften mot faren som nærmer seg, det gjorde Milo først, men siden barn nr. to ikke reagerte på advarselen kom et varselbitt som er neste steg hos en helt normal hund. Milo er ikke verken mer aggressiv eller farligere enn alle normale hunder, så her bruker politiet og POD klipp og lim for å fronte sine synsinger og antakelser. De har ikke en gang vitneforklaringer som kan anses som pålitelige da de er sprikende, så hva skal de basere vurderingen på?
Dette sammen med mangelfull kompetanse medfører brudd på forvaltingsloven § 17. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, herunder ligger da selvfølgelig tilstrekkelig kunnskap om hundens adferd for å kunne fatte riktig vedtak. Mangler de selv kunnskap, må det innhentes uttalelser fra tredjepart med kompetanse, men politiet nekter å innhente dette eller å få Milo mentaltestet.
Både i "ny og gammel" hundelov står det at avliving er siste utvei. Stortingets intensjon med loven er heller ikke at politiet skal gå direkte til avliving. Loven nevner flere andre tiltak som skal prøves og dokumenteres først. Milo har ikke fått noe: ikke veterinær, ikke mentaltesting, ingenting. Politiet har også fått en attest fra en spesialist som begrunner hvorfor Milo er spesielt viktig for eier. Alt dette har forvaltningen ikke lagt vekt på. Eiers psykiske tilstand med behov for terapihund, hundens opplevelse av å være på kennel, eiers økonomiske situasjon, alt dette er uten betydning for forvaltningen.
Lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)
§ 1.Formål
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
§ 3.Generelt om behandling av dyr
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Offentlige myndigheter viser ingen respekt for dyr med disse unødige avlivingsvedtakene, man ser ingen respekt for dyrs instinkter og normale adferd. De vet ikke engang hva normal hundeatferd er, mens de uten mangel på respekt og aksept for dyrets egenverdi vedtar avliving etter eget forgodtbefinnende. Hunder som settes i kennel i måneder og år utsettes for stress og savn, basert på feilvurderinger er de fjernet fra sine kjærlige og trygge hjem. Dette er unødige påkjenninger og belastninger.
Rettssikkerheten her i Norge har et alvorlig problem når de som skal forvalte loven selv bryter den. Justis- og beredskapsminister er ansvarlig og hun behøver ikke gripe inn i enkeltsaker, den unnskyldningen har vi hørt før fra øverste hold. Astri Aas-Hansen må besørge at de som forvalter loven følger den, for da ordner enkeltsakene seg hvor Milo og flere andre hunder ikke avlives like enkelt som det vi har sett til nå.
For at vi skal slippe å gjenta oss selv ber vi om følgende vi har fått publisert angående saken blir lest:
https://www.nordnorskdebatt.no/er-milo-sa-aggressiv-at-avliving-er-eneste-utvei/o/5-124-378811
https://www.utenfilter.no/2025/07/02/nar-loven-svikter-milo-og-rettssikkerheten-dor-med-ham/
https://www.facebook.com/groups/1799512640533465/?ref=share
Dere som leser dette, vær så snill å hjelpe eier og hans samboer Andrea økonomisk med advokatutgifter for å sende POD's avgjørelse til retten. De må også fortløpende betale for kennelutgifter så Milo ikke blir avlivet mens vi står på for å få Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til å ta en opprydding nedover i egne rekker.
Innsamling Fight for Milo’s Life – Stop the Unfair Death Sentence
https://gofund.me/71b2efb05
Vipps til eier Eliot Wikran +47 413 06 054
Med hilsen
Siv Hjort Eri og Monica Waade
