Opprop for de lengeværende asylsøkerne

Til: Regjeringen

Fram til 2011 fikk mange asylsøkere tilsendt skattekort også etter at de hadde fått endelig avslag. Noen studerte, mange var i arbeid og hadde skaffet seg bolig. De bygde seg liv og bidro til samfunnet.

Dette tok en brå slutt i 2011 da Skatteetaten ryddet opp i systemene sine. Asylsøkerne sto plutselig uten skattekort, og måtte forlate bolig og arbeidsplass. Siden da har de og alle andre lengeværende asylsøkere i hovedsak bodd på mottak. Helsehjelp er begrenset til et minimum, det samme er støtten til livsopphold. Mange har opplevd sult.

Disse vilkårene er grunnlagt på to forestillinger: Dels at asylsøkerne vil skjønne at de ikke har noen framtid i Norge, og at det derfor vil være bedre å returnere til landet de flyktet fra. Dels at manglende tilgang til arbeid og velferdsgoder vil skremme nye asylsøkere fra å komme hit.

Over ti år seinere er tida inne for å erkjenne at ingen av forestillingene holder stikk: Til tross for sin miserable livssituasjon, anser de aller fleste at faren for eget liv og helse er større hvis de returnerer enn hvis de blir. Den omfattende forskningen på området finner heller ingen sammenheng mellom tilgang til arbeid og velferdstjenester og hvilket land flyktningene ender opp i. Et mylder av andre faktorer avgjør, mange utenfor flyktningenes kontroll.

Underskriverne av dette oppropet har ulike meninger om hvor restriktiv asylpolitikk Norge bør føre. Det vi er enige om, er dette:

1. Det er meningsløst å nekte de lengeværende å delta i samfunnet så lenge grunnlaget for å nekte dem det ikke holder stikk. De påføres helt unødvendige lidelser, og må snarest få tilbake den grunnleggende menneskeretten til utdanning, arbeid og helsehjelp. Senterkvinnene, biskopene og mange, mange flere har stilt seg bak kravet for lengst.

2. I den forrige regjeringen fikk KrF gjennomslag for å gi oppholdstillatelse til lengeværende asylsøkere. I ettertid har kriteriene vist seg å være så strenge at de bare omfatter en håndfull personer. Vi mener alle som har bodd på mottak i mer enn fem år bør få oppholdstillatelse.
Som en begynnelse må staten oppfylle kravet fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Adresseavisen og alle andre som krever opphold for de som har bodd på mottak i ti år eller mer. Det er på tide at de vel 200 dette gjelder får leve menneskeverdige liv.

Offentlige underskrivere fra start:

Fra kirka: Herborg Finnset, biskop i Nidaros

Fra kulturlivet: Jarle Bernhoft, Hallvard Holmen, Marianne Meløy, Barbro Rønning, Skjalg Raaen, Vinni

Fra politikken: Roald Arentz, Mona Berger, Gjermund Gorset, Lars Haltbrekken, Guri Greger Nordland Hagen, Annbjørg Horgar, Geirmund Lykke, Madeleine Mittet, Silje Naper Salomonsen, Arve Sletten, Anny Vollan

Fra fagbevegelsen: John-Peder Denstad, Sylvi Dybvik, Karim Essahli, Erling Falstad, Amram Hadida, Kenneth Hernes, Astrid Kjelsnes, Ståle Johansen, Trond Reitan, Mia Småvik Rørdal, Bjørn Sigurd Svingen, Kristian Tangen, Gry Camilla Tingstad

Fra Feministhuset i Trondheim: Randi Bakken, Maggi Brigham, Ragnhild By, Astri Holm, Halldis Nergård, Aud Steinsbekk

Fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet: Berit Rusten

Fra styret i Mennesker i Limbo Trondheim: Hayath Alamin, Selam Birsh, Albert H. Collett, Lars Korsnes, Eirin Holm Riise, Abisolom Fiseha Tel

Støtter du denne kampanjen?

Ja, jeg vil skrive under

Ja, jeg vil skrive under