2. november 2015 la Arianson-utvalget fram NOU 22015:11 "Med åpne kort". Et utvalget som i sin framstilling, forslag til tiltak og lovendringer har lagt vekt på hvordan man best kan følge opp for å forebygge nye hendelser gjennom dialog, medvirkning, læring, der de påpeker at «..utvalget mener generelt sett at det ikke er grunn til å gi straffeforfølgning enn større plass enn i dag ved alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene» (NOU 2015:11 s. 264). Med dette som utgangspunkt, legger ikke utvalget skjul på at de vektlegger behovet for læring innad i helsetjenesten tyngre enn rettssikkerheten til den enkelte som blir påført konsekvenser og som rammes av en alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten. En holdning og tankegang som bryter mot menneskerettighetene, og som reiser en rekke etiske, moralske og juridiske problemstillinger.
I følge menneskerettighetene har enhver borger "..rett til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseenden", der Staten er forpliktet til å respektere, beskytte og innfri innbyggernes rett til helse. Dette indikerer at Staten også har et ansvar i de tilfeller der det i etterkant av en alvorlig og uventet hendelse i helse- og omsorgstjenesten kommer fram at helse- og omsorgstjenesten som virksomhet og/eller helsepersonell har opptrådt uforsvarlig ovenfor en pasient. Videre er Staten forpliktet til å følge prinsippet om "likhet for loven", med det også pålagt et ansvar for å påse at den enkelte borgers rettssikkerhet ivaretas forsvarlig og adekvat ut fra de regler som er gjeldende i Norges lover, samt gjennom organisering av offentlig virksomhet på samfunnets vegne.
Å få vite hva som faktisk har skjedd etter en alvorlig hendelse i helse- og omsorgstjenesten bør være en selvfølge, likeså retten til en rettferdig behandling i de tilfeller der det offentlige kan klandres for de konsekvenser som er påført den enkelte pasienten, pårørende og etterlatte etter dødsfall.
For å kunne innfri menneskerettighetene og styrke den enkeltes rettssikkerhet, krever vi at hensynet til den enkelte vektlegges likt med hensynet til behovet for læring innad i helse- og omsorgstjenesten etter alvorlige hendelser og mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten. Videre, i sterk motsetning til Arianson-utvalgets anbefalinger, krever vi at det opprettes en uavhengig undersøkelseskommisjon med ansvar for og målsetting om å redegjøre for alle fakta i direkte forbindelse med hendelsen og forutgående behandling av betydning, med plikt til å informere alle involverte parter, helsetilsynsmyndighetene, påtalemyndighetene, samt andre offentlige kontorer med ansvar for behandling av søknader om erstatning som følge av hendelsen. I tillegg krever vi at mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenesten følges opp på lik linje som andre mistanker til lovbrudd i samfunnet, og at det innføres en bistandsordning for pasienter, pårørende og etterlatte for å kunne avlaste og frata den enkelte ansvaret for selv å måtte gjøre gjeldende de rettigheter og krav man har ovenfor ulike offentlige instanser etter hendelsen.
