Til Stortinget
Krav om å ivareta rettighetene til helsehjelp for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep
I Verdenserklæringen, det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter, fremkommer det at: Alle mennesker har rett til et liv i frihet med personlig sikkerhet. Enhver har rett til sosial trygghet og har krav på de goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet. Ethvert menneske har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for personen og familiens helse og velvære, og som blant annet omfatter helseomsorg.
De nasjonale føringene slår fast at:
- Pasientene har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
- Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose.
- Pasientene har rett til å medvirke ved gjennomføring og utforming av helse- og omsorgstjenester.
Disse rettighetene mener LMSO er brutt, og vår begrunnelse følger.
Spesialiserte behandlingstilbud
For å sikre at denne pasientgruppen får et helhetlig pasientforløp, er det nødvendig med spesialiserte traumeenheter i helseregionene som kan tilby:
- Et sammensatt og skreddersydd behandlingsforløp.
- Et langvarig innleggingstilbud over tre måneder, fordi bearbeidelse av traumatiske minner krever god tid, forutsigbarhet og trygge rammer.
- Et fagmiljø som har spesialkompetanse på traumelidelser, dissosiasjon og relasjonell kompetanse.
- Skjerming fra hverdagen som gir rom for å kunne bearbeide traumene.
- For- og ettervernstilbud.
- Forskning på traumelidelser etter seksuelle overgrep.
- Utvikling av behandlingskunnskap for traumefeltet.
Nå skal to av fire traumeenheter nedlegges
Det finnes fire regionale traumeenheter i Norge i dag; ett ved Betania Malvik, ett ved Nordlandssykehuset i Bodø, ett ved Modum Bad og ett ved Viken senter. Nå skal de to første legges ned. Og de to siste har for liten kapasitet til å ta i mot pasienter fra andre regioner. Ventelistene på alle disse fire stedene er opp til ett eller to år i dag.
Når disse to enhetene nedlegges, vil det bety at:
✔ Pasientgruppen mottar ikke nødvendig helsehjelp
For at spesialisthelsetjenesten skal kunne gi nødvendig helsehjelp, må denne gruppen pasienter ha rammer og innhold i helsetjenestene som gjør traumebearbeidelse mulig. Et helhetlige pasientforløp må inkludere tilbud om langvarige innleggelser ved regionale traumeenheter. Når to av fire regionale traumeenheter legges ned, vil deler av denne pasientgruppen ikke lengre motta nødvendig helsehjelp
✔ De mottar ikke likeverdige helsetjenester uavhengig av diagnose
For at denne gruppen skal kunne få likeverdige helsetjenester, må det som har hendt få hovedfokus i behandlingen uavhengig av hvilken retning lidelsen har utviklet seg i. Kapasiteten og innholdet i behandlingstilbudene er ikke av en slik art at de som trenger det, kan få likeverdig helsehjelp. Traumenes innvirkning på de forskjellige lidelsene, blir ikke godt nok forstått eller tatt på alvor av det øvrige behandlingsapparatet. Diagnosesystemet har ikke gode nok diagnoser som tar opp i seg kompleksiteten og alvorlighetsgraden etter gjentatt traumatisering.
✔ Brukerne har ikke fått makt til å medvirke i prosessene
Brukermedvirkningen skal være det bærende prinsippet i organiseringen av det psykiske helsevernet. Skal mennesker som er traumatiserte etter seksuelle overgrep kunne medvirke i utformingen av helsetjenestene, må de tabuiserende kreftene i den offentlige forvaltningen slutte å ugyldiggjøre denne gruppens erfaringer og opplevelser. Brukerne blir i liten grad hørt; og de blir ikke tatt på alvor.
Nasjonale retningslinjer mangler
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, har ikke blitt spurt om en faglig vurdering av hvordan tilbudet til denne brukergruppen skal sikres i helseforetakene. Det mangler også nasjonale retningslinjer og planer for hvordan pasienter med alvorlige og komplekse traumelidelser etter seksuelle overgrep skal motta behandling i helseforetakene.
Helse- og omsorgsministeren uttalte i et skriftlig spørsmål den 08.04.2014 at ”Det fremkommer tydelig av oppdragsdokumentet at Helseregionene skal sørge for at det er etablert nye tilbud til berørte pasientgrupper, før eksisterende spesialisttilbud legges ned.” Helse Midt-Norge og Helse Nord har ikke sørget for å opprette nye tilbud, som kan erstatte traumeenhetene.
Landsforeningen mot seksuelle overgrep, LMSO, erfarer at mange utsatte er avhengige av å motta nødvendig behandling ved spesialiserte traumeenheter i helseregionene. Vi ber derfor Stortinget om å ivareta denne pasientgruppens rettigheter til helsehjelp. Vi krever at Stortinget ser til at denne pasientgruppen kan motta traumebehandling i regionale traumeenheter, som kan tilby et sammensatt og skreddersydd behandlingstilbud.
Vi ber derfor Stortinget si nei til nedleggelse av Enhet for traumebehandling ved Betania Malvik og Enhet for traume ved Nordlandssykehuset.
Dette er et utdrag av et brev LMSO sender til Stortinget etter påske, om du støtter kravet håper vi du vil undertegne underskriftskampanjen sammen med oss.
For ytterligere begrunnelse og informasjon, les hele brevet til Stortinget her:
http://alturl.com/6j3xa eller gå til www.lmso.no
