IVARETAR NORSK PRESSE SIN SAMFUNNSROLLE? ET VARSEL.
Sandefjord, 3/4-2020
Innledningsvis ønsker vi som signerer denne underskriftskampanjen å understreke at vi er tydelige tilhengere av en fri og uavhengig presse, jfr. Vær Varsom Plakaten (VVP) §1.1. Dette er på ingen måte ment som en utfordring; vi nærer en genuin bekymring for en utvikling vi mener å ha sett skje over tid med narrativ som gjentas som sannheter.
Samtidig opplever vi, og erfarer, en stigende uro for at den frie og uavhengige pressen som omtales særlig i VVP 1 «Pressens samfunnsrolle» og VVP 2 «Integritet og troverdighet» kan være i ferd med å forvitre. I stadig større grad erfarer vi at norsk presse primært fokuserer på å rapportere symptomer; det å stille kritiske spørsmål og bidra til å avdekke årsaken/e har tilsynelatende blitt helt borte.
I den senere tid har temaer som NAV-skandalen, AAP-krisen, alvorlige barnevernssaker/grove overgrep på barn under offentlig omsorg, klimakrisen/hysteriet for å nevne noen områder der vi erfarer at norsk presse i liten grad bidrar til å stille kritiske spørsmål, finne ut hva som ligger bak, hvilke interesser blir egentlig ivaretatt, og/eller ivareta en balansert fremstilling av saker. Som ett resultat av dette har Norge utviklet seg til langt på vei å bli et konsekvensløst samfunn der grove myndighetsovergrep (jfr. f.eks. NAV-skandalen) på enkeltmennesker og korrupte handlinger i stor grad ender med ansvarspulverisering uten at de ansvarlige blir stilt til rette.
Vi erfarer sågar at faktisk.no, som er eiet av de største norske mediehusene, med bidrag/samarbeid med bl.a. Facebook, har tillatt seg å bruke sin makt og posisjon til å gå til regelrette personangrep på enkeltpersoner som har dristet seg til å stille nettopp kritiske spørsmål. Dette kan vanskelig forstås som annet enn et rent angrep på ytringsfriheten og det ansvaret som tilligger den enkelte for å melde fra om hva de opplever som urett.
Et resultat av overnevnte er fremveksten av såkalte «alternative medier» (Reset.no, Document.no. etc.). Et annet er etableringen av grupper som forsøker etter fattig evne å få frem det de erfarer av svikt fra norske myndigheter på forskjellige arenaer (f.eks. AAP-Aksjonen, Nei til Vindmøller etc.). Der norsk presse tidligere kunne være en siste skanse å henvende seg til, erfarer svært mange utfordringer med å finne denne skansen overhodet.
I disse dager står Norge overfor den kanskje største utfordringen siden andre verdenskrig med det pågående virusutbruddet. Stemmer dette, egentlig? Har norsk presse god samvittighet for at de etterprøver informasjonen og påstandene som norske myndigheter fremsetter? Kan vi som innbyggere og privatpersoner ha tillitt til at det norsk presse formidler i disse dager er grundig kvalitetssikret og balansert?
Vi inviterer derfor PFU, som norsk presses øverste organ, som nettopp skal hegne over pressens rolle i det norske samfunn, særlig i disse dager, og med overnevnte saker/områder også som et bakteppe, til å gå i seg selv og gjennomfører en grundig og genuin behandling av dette varselet; oppfyller og ivaretar norsk presse, egentlig, det samfunnsansvaret som VVP skisserer? Målet vårt er at PFU til slutt kan komme med løsninger.
I vennlighet,
Morten Sjøstedt
