Ja til utprøving av borgerlønn i Norge


Til: Regjeringen

I dag er velferdsstaten under enormt press. Men det er også jordkloden. Vi bør derfor arbeide for en velferdsmodell som viser vei mot en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og reelt demokrati. Borgerlønn kan være reformen vi trenger. En kort introduksjon:

Borgerlønn innebærer at en rekke behovsprøvde eller vilkårsregulerte ytelser erstattes av et grunnbeløp som utbetales betingelsesløst til hver enkelt borger. Den er universell og beløpet blir ikke avkortet som følge av annen inntekt. Vanligvis blir borgerlønn forbundet med en grunninntekt som er høy nok til at man kan leve et verdig liv.

Fjerner stigmaet rundt arbeidsløshet:

Siden 1980-tallet har det blitt stadig dårligere forhold for dem som er utenfor arbeidslivet. Tidligere var det statens ansvar å skaffe arbeidsplasser, men ansvaret har nå blitt flyttet over på individet Den arbeidsledige er selv ansvarlig for sin arbeidsledighet og holdes ansvarlig uansett konjunkturer. Den økende automatiseringen og effektiviseringen av produksjonen fører også til at det blir stadig færre arbeidsplasser. Med borgerlønn vil ikke arbeidsledighet på samme måte være et problem, og stigmaet forbundet med å være utenfor arbeidslivet faller bort. Man får økonomisk frihet, en reell frihet til å velge hva man vil gjøre med tiden og livet sitt. Hele 7 nobelprisvinnere i økonomi støtter ideen om borgerlønn. Blant dem James Tobin og Paul Samuelson. I 1968 signerte de sammen med 1200 andre økonomer et dokument som oppfordret USAs kongress til å gi en inntektsgaranti. Dessverre ble dette motarbeidet, og det ble ikke vedtatt. I Norge har ideen om borgerlønn hverken fått særlig oppslutning eller oppmerksomhet. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971, og partiets arbeidsprogram for perioden 1981-1985 foreslo en utredning om spørsmålet, men i den praktiske politikken har Ap stått på arbeidslinjen. Tidligere partileder Reiulf Steen, som var tilhenger av en borgerlønnreform, forklarer den manglende interessen for ideen med at «Norge er i for stor grad preget av luthersk samfunnsmoral». Sagt på en annen måte: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød.

En vei ut av tidsklemma:

Det finnes mange gode argumenter for borgerlønn. Den er en effektiv fordelingsmekanisme, den gir en mulighet til å få slutt på fattigdommen og som en ekstragevinst får man en kraftig reduksjon i byråkratiet. Den gir endelig reell frihet for alle til å velge hva de vil bruke tiden sin på. Tryggheten som denne inntekten gir kan føre til økt kreativitet og innovasjon, det blir mindre risikabelt å forsøke seg på egne ideer og prosjekter. Og for mange kan den være en vei ut av tidsklemma, særlig småbarnsforeldre ønsker mer tid med sine barn. Man kan velge tid fremfor økt konsum.

Pilotprosjektet i Dauphin:

Et argument mot borgerlønn er at ordningen ikke har blitt utprøvd i et sammenlignbart samfunn, og at vi derfor ikke vet hva folk velger å gjøre med friheten de får. Ganske nylig har svært gode resultater fra et pilotprosjekt gjennomført i Dauphin i Canada, blitt publisert. I løpet av prosjektet, som hadde en varighet over fire år, fikk omlag 1000 familier månedlige utbetalinger. I motsetning til sosialstøtte, som bare enkelte personer kvalifiserte for, var denne garantert minsteinntekten åpen for alle som falt under en minsteinntektsgrense. Alenemødre hadde råd til å sende ungdommene sine på skole og lavinntektsfamilier kunne være trygg for at de kunne betale husleien hver måned. Utgangspunktet for piloten var å finne ut om folk fortsatte å arbeide, og det gjorde de. Unge fattige samt nybakte mødre jobbet mindre. Mødre med nyfødte sluttet å arbeide fordi de ønsket å være hjemme lenger med sine babyer. Tenåringer fikk mindre press på seg for å bidra økonomisk til familien. Det førte til at de i stedet fikk bedre utdannelse noe som hjalp dem til å kvalifisere seg til bedre jobber. Det viser seg at borgerlønnen (Mincome) hadde en betydelig effekt på folks velvære og livskvalitet. For to år siden begynte Evelyn Forget, professor i medisin ved Universitetet i Manitoba, å studere pasientjournalene til innbyggerne i Dauphin. I perioden som Mincome ble gitt, sank sykehusbesøkene med hele 8,5 prosent. Færre mennesker dro til sykehuset med arbeidsrelaterte skader og det var færre besøk på akuttmottak på grunn av bilulykker og vold i hjemmet. Det var også langt færre psykiatriske sykehusbesøk. «Det er ikke vanskelig å se sammenhengen i dette, det er ganske klart at mye av lidelsene vi behandler er konsekvenser av fattigdom. Hvis man gir folk økonomisk uavhengighet og kontroll over sine egne liv har disse ulykkene og sykdommene en tendens til å forsvinne» sier Forget. For tiden arbeider hun med å kalkulere hvor mye et nasjonalt borgerlønnsprogram kan spare staten for i helse og sosialutgifter. Canadiske politikere har igjen fått interesse for Mincome.

Utvikling i revers:

Professor Michael Opielka, i BIEN-Tyskland, har utviklet en teori om statenes utvikling. Den presenterte han på Basic Income Erth Networks(BIEN) konferanse i Munchen, 2012. Det finnes fire typer stater, som er styrt av ulik ideologi og som har ulike sosiale kontrollorgan. Først ute er føydalstaten, den er konservativ og den sosiale kontrollen står familien og lokalsamfunnet for. Neste trinn er kapitalismen, som har en liberal ideologi og det er markedet som har den overordnende kontrollen. Videre kommer vi til velferdsstaten som har sosialdemokratiet som ideologi, og det er staten som er det overordnende kontrollorganet. Men nå er det slik at vi er i ferd med å gå tilbake et trinn. Markedet er i ferd med å ta eller har i stor grad tatt over som overordnet sosial kontroll igjen. Opielka mener at vi må gå videre til neste trinn, vi må inn i et nytt paradigme. Det kaller han verdenssamfunnet, ideologien kaller han garantisme og den overordnende sosiale kontrollen skal være menneskerettighetene. Vi må fra det individuelle og arbeidersentrerte til borgerskap og det universelle. For å komme dit er det mange utfordringer. En så omfattende reform må være bredt legitimert.

Markedsøkonomien styrer regjeringene:

Dagens regjering velger økonomi fremfor miljø. Mantraet er at alle skal i arbeid, vi skal jobbe mer og lenger, vi skal ha full sysselsetting. Det kan se ut til at flere er kritiske til dette nå. Man spør etter meningen med det hele. Velferdsmodellen er lagt opp til at den til stor grad skal finansieres gjennom skatt på arbeid, noe som fører med seg et moralsk press, «alle skal bidra». De som er utenfor arbeidslivet blir stigmatisert. Dagens skattesystem krever konstant vekst, økt produksjon og økt bruk av jordens ressurser for å opprettholde velferdsstaten. Men det kan vi endre på. I stedet for å beskatte lønnsarbeid, kan vi skattlegge produksjon, forbruk og råvarer. Hvis heller produktet eller råvaren blir skattlagt blir skatteinntektene de samme selv om det krever halvparten så mange timeverk for å produsere varene. Som en ekstra bonus, vil det bli billigere å ansette folk, noe som vil komme den arbeidskrevende offentlige sektoren til gode.

Debatten om borgerlønn i Finland:

I Finland hadde de en intens borgerlønnsdebatt på 2000-tallet. Johanna Perkiö forsket på denne diskursen og fortalte om funnene på BIENs kongress i 2012. Hun fant at argumenter for borgerlønn som ble hyppig brukt var at den ga sterke insentiver til arbeid og til opprettelse av nye former for arbeid. Borgerlønn ville gi arbeiderne økt forhandlingsmakt, inkludere flere i arbeidsmarkedet, sikre inntekten for alle og fungere som en fordelingsmekanisme. En innvending i forhold til de fattige var at folk kunne bli sittende alene igjen med problemene sine. Fagbevegelsen i Finland var i det store og hele mot en slik reform og argumenterte for at arbeidet er fundamentet i samfunnet. Borgerlønn og arbeid var da motsetninger, og de ønsket i stedet mer fulltidsarbeid. I det finske parlamentet har De Grønne har vært særlig aktive. I 2010 arbeidet Soininvaara, som var sosialminister for De Grønne, for en tilnærming til borgerlønn.

Dessverre ble arbeidsgiverforeningen og fagforeningene under lønnsforhandlingene enige om ordninger som gjorde borgerlønn umulig. Hvis vi ser på erfaringene fra Finland ser vi at det er ganske avgjørende at fagbevegelsen tar del i debatten rundt arbeid og borgerlønn. De har en mulighet til å vise solidaritet med alle i samfunnet og bli talerøret også dem som faller utenfor arbeidslivet.

Europa i krise:

En borgerlønnreform bærer i seg et enormt potensial til å lage en bærekraftig samfunnsøkonomi, økologisk balanse, rettferdig fordeling og et reelt demokrati. Men siden ideen bryter med de etablerte forestillingene om arbeid og verdiskaping, er det et vanskelig tema å få opp på den politiske agendaen.

I Europa er det krise, og dette har nok bidratt til mobiliseringen for borgerlønn. Særlig i Tyskland er det en stor bevegelse. Det er nettopp startet et borgerinitiativ for hele EU. Dersom initiativet samler inn 1 million underskrifter må EU-kommisjonen ta opp saken. I tillegg er det nasjonale initiativer i Finland og i Sveits. Dette vil nok påvirke oss her hjemme etter hvert også.

Vi lever i en tid hvor vi er nødt til å ta noen grunnleggende valg om samfunnsutviklingen, så kanskje er tiden likevel inne? Det var en tid mantraet arbeid for alle gagnet samfunnet, men nå er det på tide å se på helheten. Vi er nødt til å samarbeide og dele. Dele på arbeidet og dele på ressursene. Tilbake får vi alle mer tid.

Skrevet av Anja Askeland. Hun har bachelor i utviklingsstudier fra Universitetet i Bergen. Hun er leder i Borgerlønn BIEN Norge og sekretær i Basic Income Earth Network (BIEN).
Kilde: https://radikalportal.no/2013/04/02/borgerlonn-tiden-er-inne/


Støtter du denne kampanjen?


Ja, jeg vil skrive under

Oppdateringer

Ingen oppdateringer publisert ennå

Få varsel når eieren skriver oppdateringer

Kommentarer

519 underskrifter hittil!

Opprettet av
Aleksander Andersen
05.03.2019
Område
Hele landet

Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende

Lik Underskrift.no på Facebook



Nyeste underskriftskampanjer



Siste oppdateringer


Underskrift.no - Norges største på underskriftskampanjer siden 2006
Vilkår og personvern

Sjekk også:
pCast - Podcast oversikt | Mediamakeriet - Webdesign i Fredrikstad