La meg bare først få si at dette er ikke en kampanje for å kun få smertestillende medisiner!
___________________________________________
Norge er dårligst i klassen i Europa når det kommer til dette med å behandle mennesker med kroniske smerter. Dette er konklusjonen i følge smerteprosjektet som slår fast at vi i Norge har vi et merkelig vakuum på dette området, utdatert kunnskap, dårlig behandlingstilbud og lange ventetider for å få hjelp, som gjør at svært mange smertetilfeller blir mye mer langvarige og alvorlige enn de hadde behøvd å være.
Det er utrolig trist at Norge ligger på smertetoppen i Europa, og i tillegg er et av landene der det tar lengst tid å få hjelp,” skriver en av dem som har tatt initiativ til smerteprosjektet. Her i Norge er mennesker med kroniske smerter en forsømt gruppe i det offentlige helsevesenet. Heller ikke sentrale myndigheter ser ut til å ta dette problemet videre på alvor, og legestanden ser ofte ut til å mangle den nødvendige forståelsen av hva slags innvirkninger langvarige kroniske smerter har på pasienter.
__________________________________________
“Underbehandlet akutt smerte kan utvikles til kronisk smerte – og den norske filosofien at vi skal bite tenna sammen og tåle smerten uten behandling kan dermed være en bidragende faktor til at Norge er det landet i Europa der det er størst prevalens av kronisk smerte (30% av befolkningen ifølge undersøkelsen Pain in Europe 2006). Samtidig er vi et av landene der det tar lengst tid å få hjelp, gjennomsnittlig 3,8 år med alvorlig smerteproblematikk før man får treffe en smertelege. Det finnes bare 41 registrerte smerteleger i hele landet. Mange pasienter jeg har pratet med har gått med smerter i over 10 år før de får treffe en – og da er problemet dessverre ofte blitt veldig mye verre i løpet av ventetiden,” skriver Anna Tostrup Worsley -som via Smerteprosjektet ønsker å påvirke våre myndigheter og helsevesenet til å ta problemene på alvor. At smerteproblematikken er en forsømt del av norsk helsevesen og helsepolitikk er tydelig, og kroniske smertepasienter har lenge blitt oppfattet som “sutrete og vanskelige” hypokondere som aller helst skal avspises med en paracet eller to.
_______________________________________________
Jeg er selv kronisk smertepasient (siden 2010) og har nå slitt med det norske helsevesenet siden jeg kom til Norge i desember 2016. (Jeg bor i USA og kom hit i god tro om at det norske helsevesenet var bedre enn det amerikanske og at man fikk hjelp.....hjelp så dum jeg er!). Jeg har møtt veggen med både fastleger og sykehuset/smerteklinikken ved St.Olavs Hospital HF. Overlegen ved smerteklinikken har krenket meg, kalt meg rusmisbruker (med litt andre *medisinske* ord), sagt at det er bedre at jeg går rundt med smerter enn å få smertelindring, nektet meg utredninger og prosedyrer/operasjon som kan fjerne eller lindre smertene mine! I tillegg sier hun at jeg er opptatt av å fremdeles finne årsaken for smertene mine og at hun ser ingen indikasjon for dette! Hva slags behandling er det? En overlege på et smertesenter NEKTER en pasient en prosedyre som kan HJELPE, eller til og med FJERNE smertene! Dette er et så grovt brudd på pasientrettigheter og menneskerettigheter som det går an å bli! Og hvor ble det av min selvbestemmelsesrett? Eksisterer den ikke?
Nei-vent litt, vi er jo i Norge.
Hun startet også nedtrapping av mine medisiner som gjør at jeg fungerer og klarer å jobbe UTEN mitt samtykke og UTEN min medvirkning. I journalen min skriver hun at "vi enes...".....nei....absolutt ikke. VI ble ikke enige om noe, hun tok den avgjørelsen. Komplett formynderi! Dette skal ikke skje i 2017! Vi er ikke i et u-land. Dette skal da være velferdsstaten Norge.
Ingen på smerteklinikken tar opp de positive effektene av smertestillende. Selv avdelingslederen har vært med på å skrive de nasjonale veilederne for bruk av opiater i smertelindring men nevner IKKE en eneste positiv virkning som disse medisinene har på kroniske smertepasienter. Det eneste som er gjengangeren i ALL kommunikasjon (både verbal og skriftlig) med helsepersonell i Norge er at smertemedisiner (og mange utredninger/prosedyrer) er forbeholdt kreftpasienter og det skal være en restriktiv holdning på bruk av dem. Ja det er klart det skal være en restriktiv holdning, men man skal da ikke NEKTES smertelindring om det er slike medisiner som fungerer på et menneskes funksjon og livskvalitet, eller? Kanskje jeg har misforstått.
Det er vel bedre at vi ligger i senga, dag ut og dag inn som en grønnsak, vrir oss i smerter, gråter oss til søvn, mister livslysten og et håp om en (bedre) fremtid, blir kasta inn i NAV-mølla og ikke har et liv. Bare eksisterer. Ja, det høres veldig fornuftig ut, for det er jo MYE bedre at vi ikke får noen smertelindring enn å få medisiner slik som oksykodon, morfin, fentanyl-plaster, paralgin forte, eller hva det nå skulle være som hjelper!
For all del!
Det står klart og tydelig i veiledere for smertebehandling:
Behandling av kronisk smerte med opioider
Moderate doser opioider (både såkalte ”svake” og ”sterke”) kan fungere tilfredsstillende som langvarig behandling hos selekterte pasienter når alle andre aktuelle behandlingstiltak ikke fører frem.
Seleksjon av pasienter
Strukturert, langvarig behandling med opioider kan være aktuelt for en selektert gruppe pasienter med sterke, kroniske smerter.
Smertetilstanden og pasientens livssituasjon skal være nøye kartlagt.
Pasientens livskvalitet, fysiske og psykiske funksjonsevne må være vesentlig redusert pga smertetilstanden.
Videre står det skrevet i en studierapport:
– Leger har en iboende skepsis mot å gå over til sterkere medisiner enn Paralgin forte eller Pinex Forte. Men for noen, og spesielt de med sterke kroniske smerter, vil det faktisk være bedre med sterkere og mer langtidsvirkende medisiner, mener Svendsen.
(Dette er fra en artikkel skrevet av en sykepleier)
For noen år siden var det en klar skepsis blant de fleste norske leger til å gi stor doser narkotika ved kroniske smertetilstander. ”Morfin er farlig” var slagordet.
Det er feil, det kan vi fastslå i dag. Smertepasienter bruker ikke morfin for å oppnå rus, men for å oppnå smertefrihet, og det er noe ganske annet.
Senest i går hadde jeg en samtale med en pasient som kom fra et av våre lokalsykehus etter å ha gjennomgått behandling for et lymfom (en kreftform). Han var blek og avmagret etter en omgang med stråleterapi, og jeg spurte ham om han hadde mye vondt. ”Å ja,” sa han, ”det er ikke fritt”. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at han sto på en dose smertestillende som var latterlig beskjeden for en mann i hans situasjon. Han gikk med kroniske smerter og sov dårlig om natten, var hemmet i gangfunksjonen og hadde i det hele tatt mye symptomer pga. smertene.
Etter at dosen smertestillende (Dolcontin) var økt fra 10 mg x 2 til 20 mg x 2 ble situasjonen en annen. En beskjeden økning av dosen førte til tilnærmet smertefrihet og en betydelig hevning av livskvaliteten. Og vi snakker altså IKKE om rus her – kun om en tilstand av ”normalitet”, nemlig en tilstand av smertefrihet.
______________________________________________
Akkurat. Smertepasienter vil ha smertefrihet, IKKE rus! Det snakkes så mye om at det er vanedannende og at man blir avhengig.
Faktum er at kun ca 10% av de som tar sterke smertestillende utvikler et avhengighetssyndrom. Det er likevel ikke det samme som å være avhengig. Det er kroppen som utvikler "avhengigheten". Det er en STOR forskjell på avhengighet og toleranse. Det er dette det norske helsevesenet NEKTER å se og innrømme. De vet det godt.
Men de kan godt foreskrive antidepressiva for kroniske smerter som om det er smågodt! For det første har antidepressiva (f.eks. Sarotex, Seroquel, SSRI, trisykliske antidepressiva, Amitryptilin etc.) FLERE bivirkninger og mer alvorlige bivirkninger enn opiater/sterke smertestillende PLUSS (jepp, helt sant!) at de er...VANEDANNENDE! Men DET er det ingen som nevner. Merkelig....eller? Ikke så merkelig når man tenker på at det norske helsevesenet sidestiller kroniske smerter med en psykisk lidelse! Helt forferdelig og en STOR SKAM! Snakk om stigmatisering!
Dette er omtalt i flere artikler:
Alt som ikke kan forklares fysisk tillegges da psyken. I en slik tolkning blir langvarig smerte synonymt med «dårlig psyke», og behandlingstilbudet reduseres til «å ta seg sammen» eller «å lære seg å leve med det».
______________________________________________
Ja det er akkurat sånn det er. Jeg ble tilbudt psykologtimer på smerteklinikken- der skrev dem at jeg har en klar depresjon! Jeg har INGEN depresjon. Jeg har smerter og ja, jeg er FORTVILET! Men det kommer av at jeg ikke blir hørt og må leve med unødvendige smerter fordi legen vil at jeg skal prøve medisiner som jeg allerede har prøvd FLERE GANGER, uten virkning. Bare for å tilfredstille henne og bruke meg som forsøkskanin! Jeg har fortalt henne gang på gang at jeg har prøvd disse og de har ingen virkning. Jeg får bare høre at hun syns jeg kaster bort tid med å ikke gjøre det hun sier!! Hva var ordet igjen_ Å ja: FORMYNDERI!
Det behandlingsregimentet som jeg hadde før det norske helsevesenet begynte å *rive det i stykker* fungerte for meg og smertene mine. Jeg kunne jobbe, fungere og leve som et noenlunde normalt menneske! Alt dette er jeg blitt frarøvet...har tapt nesten en halv million kroner (er selvstendig næringsdrivende), utallige kunder, måtte stoppe studier for videre karriere...helt forferdelig. Ingen synes dette er noe alvorlig...har kommet meg så langt nede at jeg nå har måtte søkt om sosialhjelp! Er det riktig? Å ta fra en person livskvaliteten og evnen til å arbeide og kaste dem inn i NAV-mølla, bli tvunget til å søke om sosialhjelp for å forsørge seg...når man KAN jobbe, VIL jobbe og HAR den muligheten om man får den smertelindringen man har krav på og FUNGERER på...er det ikke et brudd på så mange rettigheter som er mulige? Alle har rett til et VERDIG liv og VERDIG behandling! Dette er ingen av delene. Det er i strid med alt som WHO står for.
Det norske helsevesenet/St.Olavs Hospital HF Smerteklinikken sier de forholder seg til International Association for the Study of Pain, som skriver:
The mission of the International Association for the Study of Pain is "to stimulate and support the study of pain and to translate that knowledge into improved pain relief worldwide." Its overall vision is "Working together for pain relief throughout the world." The most preventable form of human pain is that inflicted in the form of torture and inhumane treatment, whether physical or psychological. The participation by IASP members in acts of torture or inhumane treatment is therefore against the fundamental principles of the Association.
"For the purpose of this Declaration, torture is defined as the deliberate, systematic or wanton infliction of physical or mental suffering by one or more persons acting alone or on the orders of a public authority, to force another person to yield information, to make a confession, or for any other reason." [World Medical Association. Declaration of Tokyo (1975). Adopted by the World Medical Association, Tokyo, Japan, October 1975.]
Forhindre umenneskelig behandling? Tortur? Ja, jeg tror kanskje de på smerteklinikken trenger et engelskkurs for det er tydelig at INGENTING av det som International Association for Study of Pain er implementert her!
Tja...da vil jeg klart si at det norske helsevesenet IKKE står for noe av dette. Klart og tydelig. Jeg har selv flere saker inne hos Fylkesmannen og NPE på grunn av disse problemene og det store inntektstapet og har fått lest ting i min egen journal som er mer enn rystende. Til og med avvik i blodprøver og andre funn som jeg IKKE engang er informert om, selv om det står at oppfølging er ANBEFALT og jeg har FORTALT sykehuset samt fastleg(r) om smerter som tilsvarer funnene! Hva er galt med dette helsevesenet? Journalen fra St.Olavs ble jo sendt til fastlegen men heller ikke fastlegen har informert meg om noen avvik! Det er tydelig at det er INGEN som leser noe, og heller ikke bryr seg om helsen til pasientene. Papirene er bare videre "stappet" inn i sykejournalen din uten noe engasjement. Hvis det kommer en epikrise fra sykehuset etter en av pasienten *dine* har vært innlagt, vil det da ikke være naturlig å lese denne epikrisen for å se hva som har skjedd og om legen eventuelt bør sende noen videre henvisninger, bestille kontrollerende blodprøver eller gud forby....skrive ut noe smertestillende som hjelper? Det hadde kanskje vært det man BØR forvente av en fastlege...men det er ikke tilfelle. Ja, det er jo kanskje for mye å forvente..det tar jo litt tid og man må jo faktisk engasjere seg og BRY seg om mennesker. Men- sånn er det altså bare: En lege jobber jo for staten og har en "stall" med ca 1000 pasienter og får betalt uansett, så hvorfor anstrenge seg, ikke sant?
Problemet er at ingen trenger å stå ansvarlig. Staten dekker dem opp. Det er ingen betydelige sanksjoner og ingen strafferettslig forfølgelse. Dette er en skam. Leger kan utøve skadevoldende handlinger, BEVISSTE handlinger som har en direkte årsakssammenheng for skadene på pasientene...men likevel er det ingenting som skjer. Ingen må stå ansvarlig for det. Kost det under teppet. Alt blir bare konkludert med at ..."ja, vi har for dårlige rutiner og må foreta noen endringer", eller de blir pålagt en bot på 10.000! Det er snakk om liv som går tap og en liten bot å betale. Er det virkelig noen som tror at det gjør noe for fremtidig uaktsomhet? Absolutt ikke. Sykehusene BETALER jo en viss sum til NPE HVERT år (fint abonnement det der...) for søksmål for å SLIPPE unna. Også kalt "get-out-of-jail-card"....hjelp. Det er KORRUPSJON det!
Dette MÅ endres. Det er på tide at det norske helsevesenet står ansvarlig for sine handlinger. Det er på tide at vi som har kroniske smerter får den behandlingen vi har krav på. Det er på tide at smerteklinikkene TILBYR den behandlingen som en pasient har krav på, behov for og ikke bare foreskriver *åndelige* mestringsstrategier! Det er på tide med INDIVIDUELL (ja, tenk det....vi har faktisk alle forskjellige behov ....) Vi trenger ikke prate om problemene, vi vil ha lindring!
Det må bli slutt på å si at alt er forbeholdt kreftpasienter. Det er flere smertegrupper som trenger de samme medisinene. (Ikke noe imot pasienter med kreft nei- for all del- de trenger det, men det gjør også andre pasienter...).
Det er ikke rart at mange smertepasienter ender opp på *gata*....man blir så desperat av å være i smertehelvete hele tiden og aldri bli hørt at man tyr til illegale stoffer på gaten. Det er helsevesenets skyld! Stopp dette formynderiet snarest og HØR på pasientene og deres egne erfaringer og symptomer. En pasient er sin egen ekspert.
Essensen i legeløftet er "forvold ikke skade"!
Det er det jammen mange som har brutt.
Det er tydelig at det ikke betyr så veldig mye- men man skal tydeligvis ikke bry seg om pasientene heller, så da går jo det fint!
Skriv under og fortell alle du kjenner. Skriv gjerne under på den sidestilte kampanjen som jeg har gående som har med den generelle smerteproblematikken å gjøre. Den finnes på: http://www.underskrift.no/vis/6782
Takk for at du tok deg tid til å lese om kampanjen, og skrev under. Samlet kan vi få gjort noe.
01.01.2018
Håper flere skriver under. Vi må få gjort noe med dette. Brevene jeg får fra smerteklinikken etter mine klager til Fylkesmannen er så stigmatiserende og stygge rett og slett. Det opplegget de har der er ubrukelig og det er alltid et spørsmål om man er kreftpasient eller ikke. Er smerte lik kreft? Jeg forstår ikke den dårlige kunnskapen som leger har i Norge. Det skal da ikke stå på nok penger til skikkelig utdanning. Er det bare formynderi? Blir helt utslått av hvordan mennesker blir behandlet.
