Hei
Takk for det endelig ble vist handlekraft og mitt høyeste ønske ble oppnådd.
Eg har aldri hatt det særlig bra, og når mørket kom valgte eg å bosette meg på Os.
Et tettsted med en travel havn var det eg trengte.
Eg har hatt mange forsøk på å prøve å avslutte livet.
Dere kjenner sikkert til det meste, men spising av blybatterier for å prøve å forgifte meg, hekte meg på sluker som sitter fast på bunn for å prøve å drukne meg, angrep på båter for å prøve å få halsen i propellen, fly på dritafulle menn utenfor Solsiden... Alt har desverre vært nytteløst.
Min nyeste strategi var å angripe unge jenter. Kanskje dette kunne kalle frem litt handlekraft i denne bygden. Som dere vet så lykkes jeg.
Eg vil takke de som har hjulpet meg over i Svanehimmelen. Eg har det bedre der.
Eg vil også takke alle som har gitt meg sympati og prøvd å hjelpe meg i alle disse årene. Det har ikke vært lett for meg å formidle mine ønsker. Det har vært fint med legebehandling, men det var ikke det eg ville ha.
Eg har bare et siste ønske, vær snill å ikke mate familien min. De blir dårlig i magen og tullete i hodet av gammel kneip. Det er mye mat på sjøbunnen rundt Os og den beste ernæringen finner de selv.
Takk for alt.
Deres evige Havnesjef.