Dette er en historie om kynisme og overgrep begått av norske myndigheter.
Det sitter en ung mann i Skien på 31 år, som norske myndigheter nå er i ferd med å knuse livet til.
Wai Kit Chan kom til Norge som 13 - 14 åring, fra Hong Kong, Kina. Etter kort tid ble han tatt av barnevernet i Kristiansund og akuttplassert, for så å bli plassert i fosterhjem. Han fikk ikke lenger treffe sin mor.
Bakgrunnen for overtagelsen var fysiske og psykiske overgrep begått av hans biologiske mor. Han kjenner ikke sin biologiske far.
Dette ble en forvirrende tid for ungdommen. Han begynte og ruse seg på ungdomsskolen, noe som også fulgte han inn på videregående skole.
Som så ofte skjer med unge mennesker som ruser seg, gjorde han endel dårlige valg. Til slutt fikk han en dom og fengselsstraff. En dom på over 1 år, som følge av gjentatte kriminelle handlinger.
Etter rettsak og dom i 2011 har han ikke vært involvert i kriminelle handlinger.
Etter flere år med rus bestemte han seg for å gripe fatt i livet sitt igjen. Han har hatt en enorm tøff kamp for å komme tilbake til et normalt liv, og har gått gjennom et behandlingsprogram via Tyrilistiftelsen.
Han har nå vært rusfri i tre og et halvt år. Han jobber hardt, selv om den siste arbeidsplassen han hadde gikk konkurs, men har ikke satt seg i sofaen og sture av den grunn. Han står på via NAV for å skaffe seg ny jobb. Han har skaffet seg leilighet, er aktiv i lokalsamfunnet. Spiller fotball på bedriftslag, er trener i bordtennis og engasjerer seg i veldedige formål.
Det hører også med til historien at han har en sønn på 10 år, som han riktignok har hatt liten kontakt med, pga eget rusproblem, men som det nå gis klarsignal om at han igjen kan begynne å bygge opp en relasjon til.
Han har kjæreste. Han får også de beste skussmål fra arbeidskolleger og de som tidligere ansatte han. Han har etablert seg med nye venner i Skien og er helt ute av omgivelsene hvor han ruset seg.
Så slår bomben ned i livet hans. UD har bestemt seg for å utvise han og sende han til Hong Kong, hvor han ikke kjenner noen lenger. Hans mor, stefar og halvbror bor i Norge.
Bakgrunnen for utvisningen er hans kriminelle fortid.
Han har ikke vært involvert i noe kriminelt siden rettsak og dom i 2011.
UD mener hans kriminelle fortid må vektlegges mer enn at han nå har vært rusfri i tre og et halvt år, at han ikke har vært borte i noe straffbart siden rettsak og dom i 2011, at han har klart og skaffe seg en leilighet, står på som jobbsøker, engasjerer seg i lokalsamfunnet på en god måte og sist men ikke minst at han har en sønn på 10 år som er norsk statsborger og bor med sin mor.
Viktig også å få med at han har skaffet seg en ny velfungerende vennekrets i et helt nytt miljø.
Hvordan kan norske myndigheter være så hensynsløse mot en ung mann som har kjempet så hardt for å komme tilbake til livet igjen. Han har vedkjent seg alle problemer han har forårsaket, han har sonet sin straff og han har gjort en formidabel jobb med sitt eget liv i positiv retning.
Det kan vel også stilles spørsmål ved Barnevernet i Kristiansund, som vel burde sørget for at gutten fikk norsk statsborgerskap all den tid de overtok ansvaret for hans liv.
Norske myndigheter har nå tenkt å tillegge han en ekstra straff, på toppen av straffen han sonet for noen år siden, på toppen av en meget vanskelig oppvekst, som medførte at en ung gutt ikke taklet presset og ble narkoman.
Det viser veldig godt hva som egentlig bor i han og det står respekt av den jobben han har klart å gjøre med å forandre sitt eget liv.
Jeg håper virkelig at noen kan bringe dette opp og frem, da hans nåværende liv utvikler seg i en meget positiv retning og han fremstår som en ressurs i samfunnet, ikke som en belastning.
Om han blir utvist til Kina, er jeg redd veien er kort tilbake til et destruktivt liv.
