Investèr i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister! Vi vil ha strakstiltak for levende kyst i Skagerrak og Nordsjøen.
Til: Miljøvernministeren
Forvaltningsplanen for Nordsjøen-Skagerrak lagt frem 26.april 2013 slår fast at kysthavet er i trøbbel, med blant annet omfattende taredød, overgjødsling, forsøpling og miljøgifter, kollaps i fiskebestander og nedgang i sjøfuglbestander.
Lite konkret Dette er svært alvorlig for kystnæringer og befolkning på denne folkerike kyststripa. Er det da greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i forbedring av kystmiljøet i Sør-Norge, og unnlater å komme opp med noen konkrete kysttiltak i Forvaltningsplanen?
Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan signere på her.
Her er tiltakene
Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltak vi ønsker å utfordre miljøvernministeren og regjeringen på, og vi vil diskutere i et møte med miljøvernministeren. Signèr oppropet for å vise din støtte til kravet om at regjeringen må gjøre noe nå for kystmiljøet. Du trenger ikke være enig i alle punktene for å signere, du har mulighet til å legge inn en egen kommentar sammen med underskriften for tillegg eller reservasjoner. Underskriftene vil bli lagt frem for miljøvernministeren i løpet av sommeren 2013.
10 UTFORDRINGER TIL REGJERINGEN OM STRAKSTILTAK FOR Å BEDRE KYSTMILJØET I SKAGERRAK OG NORDSJØEN
1. Stoppe overgjødsling og råkloakk.
Lokal forurensning bidrar til sukkertaredød og råttent bunnvann i mange fjorder, og man bør raskt redusere avrenning fra landbruket, kommunale kloakkutslipp og andre overgjødslingskilder. Dagens kommunale renseanlegg har for lav rensegrad og mangler biologisk rensetrinn. Utslipp av urensa kloakk til sjøen, være seg fra mennesker, oppdrett eller landbruk må stoppes.
2. Forsère opprydding av miljøgiftdumpeplasser.
I en rekke av havnene og fjordene spres det fortsatt farlige miljøgifter fra skipsvrak og tidligere spesialavfalls-dumpeplasser i strandkanten og på sjøbunnen, for eksempel kvikksølv, dioksiner, PFOS og PCB. Det gir uspiselig sjømat og forgiftning av næringskjeden i kysthavet. De ansvarlige må stilles til ansvar, og staten må avsette et oppryddingsfond til å raskt planlegge og gjennomføre tiltak. Samtidig må det være null aksept for nye miljøgiftutslipp og avfallsdumping på sjøbunnen.
3. Ikke tillat introduksjon av fremmede arter via ballastvann.
Unntaket for Skagerrak i ballastvannforskriften bør fjernes da det tillater at mange skip her fortsatt dumper ballastvann med potensielt innhold av arter fra fremmede farvann, for eksempel maneter, giftalger eller skjell og krepsdyr som kan utkonkurrere eller spre sykdom til stedegne bestander.
4. Forebygg og vær beredt mot store utslipp fra skipskatastrofe.
Losplikten bør utvides istedenfor innskrenkes, og oljeberedskapen økes betydelig både kommunalt og i sentral regi. Det må gis statlig garanti for dekning av akutt forurensningsberedskap og opprydding når ulykken skjer, både for store og små hendelser, så ikke det oppstår beslutningsvegring hos beredskapsaktører.
5. Opprett beredskap for å undersøke og hjelpe forurensningsskadet vilt.
Norge mangler idag etater med ansvar og tilstrekkelig kompetanse til å rykke ut, undersøke og hjelpe fisk, fugl eller pattedyr som kan være akutt eller snikende forgiftet av forurensning som miljøgifter eller oljesøl.
6. Gjenoppbygg ødelagte leveområder og bestander aktivt.
Flere steder har miljøtilstanden tippet over et punkt hvor den vanskelig kan reparere seg selv, men aktivt må gjenoppbygges. For eksempel kan forurensning og avfall fjernes, ren sjøbunn gjenetableres, vandringshindre i vassdrag fjernes, råttent bunnvann luftes, kunstige rev utplasseres for å tilby husrom til marine arter der de naturlige er ødelagt og marin vegetasjon gjenutplantes.
7. Forsère kommunal kartlegging av naturtyper i kystsonen.
Kommunenes plikt til å kartlegge sitt biologiske mangfold og naturtyper, også i marine områder, jamfør Stortingsmeldinger i 1997 og 2001, må følges opp gjennom at kommunene gis økonomiske midler til dette registreringsarbeidet.
8. Kartlegge hotspots for marinbiologisk mangfold på dypt vann.
Utenfor den grunne strandsonen er artsrike naturtyper og områder svært dårlig kartlagt i Skagerrak og Nordsjøen. Blant annet kaldtvannskorallrev, svampskoger, gyteområder og andre viktige lokaliteter må kartlegges på samme måte som MAREANO-programmet kartlegger sjøbunnen i Nord-Norge med miniubåt og sonar.
9. Beskytte oppvekstområder mot inngrep, forurensning og forsøpling.
Mange fisk, sjøfugl og andre sjødyr har sine viktigste oppvekstområder i kystsonen, og må derfor i arealforvaltning beskyttes mot inngrep skal man gjenoppbygge det biologiske mangfoldet og den marine produksjonen langs kysten. Områdene må også beskyttes mot forurensning og forsøpling, og ryddes jevnlig.
10. Åpne for lokale bevaringsområder for fisk og skalldyr.
Erfaringer med lokale fiskeforbudssoner, også i Norge, viser at de øker lokale gytebestander og dermed også gir mer fisk og skalldyr i områdene rundt. Det bør derfor åpnes for at alle kystkommunene kan etablere lokale marine bevaringsområder sammen med fiskerimyndighetene.
Signeres av: Alle kystvenner. Signèr for å støtte oppropet enten du er privatperson eller vil signere på vegne av en forening, en kommune, et lokalt politisk parti
Støtter du denne kampanjen?
Ja, jeg vil skrive under
Ja, jeg vil skrive under
