Denne kampanjen startet som en Facebookgruppe (Bevar Sjøgata på Andenes) som en reaksjon på at det i forbindelse med et eierskifte er planlagt omfattende endringer på eiendommene Sjøgata 5 og 8 på Andenes.
For å hindre at kulturhistoriske verdier går tapt, startet vi denne underskriftskampanjen som er tenkt vedlagt et krav om verning til Andøy Kommune. En redegjørelse for "hensynsone bevaring" fra Riksantikvaren følger etter brevet.
Det er opprettet en blogg ( http://andenes.blogg.no ) i tillegg til facebookgruppen med mer utfyllende informasjon og bilder.
Forslag til brev til Andøy kommune:
Vi ber med dette om at Sjøgata 5 (gnr 42 brnr 8) og Sjøgata 8 (gnr 42 brnr 13)med interiører blir regulert til hensynsone bevaring med hensikt å bevare bygningsmiljøet.
Disse to bygningene utgjør med sitt eksteriør og interiør den siste rest av det gamle forretningsstrøket som eksisterte i Sjøgata på Andenes fram til 1940-tallet.
Ved å bevare dette området vil man få en mer helhetlig bevaring av det historiske Andenes, fra fyrområdet via Væreiergården og forretningsstrøket ved Jørgensen-gården til arbeiderboligene i Veita.
-I Sjøgata 5 har det vært butikk siden rundt 1920, og interiøret i butikken er i vesentlig grad i original stand. Eksteriørt framstår bygget som et signalbygg, godt synlig fra store deler av Andenes. Det danner sammen med de andre eldre bygningene vestover mot Kiilgården en helhet.
-I Sjøgata 8 har det vært medisinutsalg, bokhandel, bolig, lager og visstnok skole under krigen.
Dette bygget har, sammen med nabobygget Sjøgata 6, sin opprinnelse som en-etasjers rorbuer, oppført på slutten av 1800-tallet. Begge ble ombygd rundt 1915 til to etasjer med mansardtak.
Hilsen…
Riksantikvaren om «Regulering til hensynssone bevaring»:
Mens fredning etter kulturminneloven i første rekke blir brukt for å sikre kulturminner eller -miljø som er av vesentlig nasjonal verdi, kan regulering til hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven brukes for å verne objekter og områder som er verdifulle i et lokalt og regionalt perspektiv.
Kommunene er reguleringsmyndighet. Overordnede planbestemmelser om bevaring i kommunens arealplanlegning vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd boktav c) og § 11-9 nummer 7 (kommuneplanens arealdel). For den særskilte reguleringsplan med hensynssone bevaring er lovhjemlene i plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nummer 5 og § 12-7 nummer 6.
Også interiører i verneverdige bygninger kan nå reguleres til hensynssone bevaring.
Hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5 er også det anbefalte reguleringsformålet for kulturminner som er fredet. Formålet kan med fordel brukes også for å sikre omgivelsene omkring et fredet objekt. Utvelgelsen av det som skal reguleres til bevaring må gjøres med bakgrunn i en faglig begrunnelse. Reguleringsplanen bør derfor utformes i samråd med regional kulturminneforvaltning.
