Tiger (Panthera tigris) er et stort rovpattedyr og det største av alle kattedyr. Arten er idag sterkt truet (EN). Tigrene skilte seg ut som gruppe for ca. 72 000–108 000 år siden. De siste 100 år har 94% av alle verdens tigre blitt utryddet. Trolig finnes kun ca. 5 000-7 000 ville tigre igjen i verden. I tillegg kommer et antall som lever i fangenskap. Opprinnelig var åtte underarter klassifisert, men tre av disse regnes som utdødd. Et 20-årig forskningsprosjekt som endte i desember 2004 og omhandlet en genetisk studie av 134 tigre spredd over hele Asia, anbefalte imidlertid å dele tigrene inn i ni underarter.Tigre er lett gjenkjennelige på grunn av sitt karakteristiske stripemønster. Som oftest er de gulorange i grunnfargen. Grunnfargen varierer imidlertid fra nærmest hvit, via gyllengul og rødlig orange, til nesten sort. Det forekommer også helhvite tigre (kalt snøhvit) uten synlig stripemønster. Helsorte tigre er ikke kjent, men en sort tiger med lysere striper langs flankene ble felt i India på 1990-tallet. Skinnet ble beslaglagt fra en krypskytter i hovedstadsterritoriet Delhi i 1992. Det går også rykter om en blå tiger (kalt maltesertiger). Den skal ha en blåaktig grunnfarge med mørk grå striper langs sidene. De fleste rapporter om slike tigre er fra Fujian-provinsen i Kina, men de har ikke latt seg verifisere så langt.Generelt kan man si at tigre som holder til i tropiske strøk har kortere og mindre tett pels enn tigre i tempererte strøk. Pelshårene er gjerne ca. 7–35 mm lange i tropiske strøk, mens pelshårene på en sibirtiger gjerne er ca. 40–105 mm lange. En sumatratiger har gjerne ca. 1700 pelshår per cm², mens sibirtigeren har ca. 3 000 pelshår per cm².
Den generelle kroppsstørrelsen varierer mellom underartene. Balitiger var den minste av alle underartene da den levde. Den var ikke særlig mye større enn en leopard. Hannen veide gjerne ca. 90–100 kg, mens hunnen ikke veide mer enn ca. 65–80 kg. Den største tigeren er sibirtiger. Hannen kan veie opp mot 325 kg og bli nærmere 330 cm lang, målt fra snutespiss til halerot. Hunnen blir imidlertid mye mindre, som regel ca. 100–167 kg.
Tigre har formidable rovtenner
Sibirtiger
Tigre har en langstrakt og svært muskuløs kropp med kraftige lemmer og store labber. Som alle katter, unntatt geparden, har også tigeren klør som kan trekkes inn. Klørne i seg selv blir gjerne ca. 8–12 cm lange, avhengig av dyrets generelle størrelse. Baklemmene er lenger enn framlemmene, noe som setter dem i stand til å hoppe svært høyt eller langt. Hopp på nærmere 10 m i lengde er blitt målt.
Hodet er rundt og er utstyrt med svært kraftige kjever og forholdsvis små runde ører. Øynene er helst ravgule (blå hos hvite individer) og har runde pupiller. Som andre katter har også tigre et reflekterende belegg i øyet som setter dem i stand til å se bedre i mørke. I så måte regner man med at tigre ser opp mot 6 ganger bedre enn et menneske. Voksne tigre har 30 tenner, der rovtennene (hjørnetennene) kan bli ca. 5,5–6,6 cm lange.
Utbredelse:
Tigeren er i dag utbredt i kun fjorten av de opprinnelige tjuefire landene den hadde tilhold i. Dette er Bangladesh, Bhutan, India, Myanmar (tidligere Burma), Nepal, Kina, Nord-Korea, Russland, Kambodsja, Laos, Malaysia, Thailand, Indonesia og Vietnam. Om man ser bort fra populasjonen av bengaltiger i India, kan man nesten ikke snakke om bestander av tiger, men kun om spredte individer
I hovedsak kan man hevde at tigerens levesteder finnes sør og øst i Asia, samt i regn- og nåleskogene i Amurområdet og Ussuri i Sibir i Russland.
Habitat:
Tigerens habitat er svært variert. De forekommer i tropisk regnskog, tropisk lauvfellende skog, temperert lauvskog og boreale barskoger dekket med snø. Den trives best når skogen ikke står for tett, men det er også kjent at den ferdes der det finnes mangrovetrær. Tigre er også utmerkede svømmere og trives godt i nær tilknytning til vann, der de av og til kan tilbringe deler av den varmeste perioden på dagen. Det er også kjent at tigeren kan pare seg i dette elementet. Det finnes også tigre der det er fjell og savanne.
Atferd:
Tigre lever som solitære dyr utenom paringstiden. De etablerer et territorium og er gjerne svært territoriale. Territorienes størrelse avhenger av hvor de holder til. I områder med rikelig tilgang på byttedyr, kan territoriene være fra 10 til 20 km² for hunner og fra 30 til 70 km² for hanner. I Russland, hvor det er mindre byttedyr kan territoriene variere fra 200-400 km² for hunnene og 800-1 000 km² for hannene.
Tigere kan ha det samme territorium i mange år, men ved mangel på byttedyr begir den seg ofte ut på lange vandringer. Både hanner og hunner markerer sine territorier gjennom å urinere på objekter, gjerne buskelegger og lignende. De bruker også et sekret fra analkjertelen for å markere, og av og til også regulær avføring og kloremerker. Både hanner og hunner vil angripe fremmede tigre som kommer inn på deres territorium, uansett kjønn. Likeledes vil de angripe andre rovpattedyr som konkurrerer i kosten, herunder også av og til mennesker.
Tigeren er en typisk snikjeger, som benytter såvel bakholdsangrep som krypeteknikk for å nærme seg et bytte. Den glimrende kamuflasjefargen gjør at de nærmest er umulige å oppdage, både i høyt gress og underskog. De bruker sin hurtighet og den store kroppsvekten til å slå byttet i bakken, for deretter å drepe med et velrettet bitt fra de kraftfulle kjevene. Til tross for dette er kun 1 av 20 anfall vellykket. Et felt bytte blir dratt med inn i skjul av den tette underskogen, der tigeren starter måltidet med å begynne å spise fra bakparten av byttet. Det er anslått at en tiger kan spise 20–35 kg kjøtt i ett måltid, selv om 15–18 kg i døgnet er det normale.
Ernæring:
Tigeren står på toppen av næringskjeden som det største av alle kattedyr. Den er en utpreget kjøtteter som livnærer seg i hovedsak av store hovdyr, men den vil også ta annet bytte om anledningen byr seg. Om tilgangen på tradisjonelle byttedyr uteblir jakter den også på bufe, noe som kan føre til konflikter med mennesket.
reproduksjon:
Tigre lever alene utenom paringstiden. Hunntigre regnes som forplantningsdyktige fra de er ca tre år gamle, hannen fra ca fire år. I tropiske områder parer tigre seg året rundt, men i tempererte soner skjer paringen sesongvis.
Selve paringsakten varer kun i 2–3 minutter, men gjentas hyppig over noen dager. Hunnen går drektig i ca. 103 dager før hun føder. Selve nedkomsten skjer som regel i åpent lende med høyt gress.
Et kull består normalt av 2–3 unger. Ungene veier ca. 1–2 kg ved fødselen og fødes blinde og med lukkede ører. Øyne og ører åpner seg vanligvis etter 10–14 dager. Ungene dier moren til de blir ca. 5–6 måneder gamle, men de begynner å spise kjøtt allerede når de er seks til åtte uker gamle. Moren tar vare på ungene til de er ca 18 måneder gamle, da ungene kan jakte selv. I denne perioden er ungene svært utsatte, i det hanntigre gjerne dreper ungene om den får anledning. Slik kommer nemlig hunnen i brunst igjen. Ofte blir ungene sammen med mora til de blir ca. to år gamle. Hannene forlater gjerne mora først.
Systematikk:
Opprinnelig regnet man tigre inn i åtte underarter, men teknologiske framskritt og moderne genforskning har gitt oss ny kunnskap på en rekke områder. I dag er det derfor mer vanlig å dele tigrene inn i ni underarter, hvorav seks fortsatt eksisterer og tre regnes som utdødde. Oppdagelsen av malaysiatigeren, som nylig ble foreslått å være en egen underart, ble dokumentert vitenskapelig mot slutten av 2004. Ny kunnskap om sumatratiger har dessuten reist spørsmål ved hvorvidt dette er en underart eller om den kanskje må regnes som en helt egen art.
