INNBYGGERINITIATIV: ÉN ENHETLIG REGULERINGSPLAN FOR HOLTET
Intensjonen med Holtet stasjonsområde var å utvikle området til et bydelssenter, med høyere bygg i sentrum og lavere bebyggelse rundt. Den strøksmessige karakteren skulle i størst mulig grad beholdes og de miljømessige og sosiale gevinstene for beboerne skulle bli betydelige.
Resultatet. Et lite og svært begrenset område rundt Holtet stasjon har i dag tre forskjellige reguleringsplaner:
1) Holtet lokalsenter (S-4105). Reguleringsplanen ble vedtatt i 2004 og bygging er igangsatt.
2) Holtet stasjonsområde. Reguleringsplanen er under arbeid
3) Sporveistomta. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i 2001, men arbeidet ble stoppet. Det foreligger ingen umiddelbare planer.
Med tre ikke-integrerte, reguleringsplaner som ikke harmonerer med hverandre, vil ikke Holtet-området oppnå de miljøgevinster og få den utvikling som var forutsatt av Bystyret.
Arbeidet med ny reguleringsplan for Holtet lokalsenter ble startet i november 1997. Plan- og bygningsetaten (PBE) uttalte at det var en høyt prioritert oppgave å utarbeide en enhetlig, bærekraftig reguleringsplan for senterområdet Holtet.
I forarbeidet som ledet fram til utviklingen av Holtet var det klart at utbyggingspotensialet primært lå i utbygging av Sporveistomta, som i sin helhet var eid av kommunen. Området kunne enkelt utnyttes og gi en høyere grad av fortetting, samt utvikles til å bli et lokalsenter med bydelshus, butikker, kafeer og øvrige naturlige samlingssteder for befolkningen. Dette ville gi miljømessige gevinster og strukturmessig gi en oppbygging av et lokalsenter med større høyde sentralt og avtrapping ned mot omkringliggende eksisterende villabebyggelse.
Sporveien kunne ikke skaffes alternative trikkestaller. I 2001 trakk PBE ut den sentrale og viktigste delen av planen. Tanken om et lokalt bydelssenter med miljøskapende elementer ble dermed vanskeliggjort.
I stedet la PBE opp til en fragmentert utvikling av området med tre separate reguleringsplaner. Resultatet er en utilsiktet, ugunstig og ikke enhetlig utvikling av Holtet.
Med tre ikke-integrerte, reguleringsplaner i disharmoni, vil ikke Holtet få den utviklingen som var forutsatt. Ideen og tanken om et lokalsenter blir en utopi, og tilbake står Holtet med en utbygging som ikke er tilpasset infrastrukturen; fjernt fra meningen med hele fortettingen. Området utvikles uten å gi den bærekraftige utviklingen som var Bystyrets intensjonen. I tillegg forsvinner de miljømessige gevinstene.
Næringsområdene på Holtet har lavere utnyttelsesgrad enn boområdene i ytre sone, og det maksimale antall etasjer på de mest sentrale bygningene er foreslått med færre antall etasjer enn det som blir tillatt i de ytre områdene. Næringsvirksomheten har så langt tilpasset sin arkitektoniske utforming av bygninger til eksisterende bebyggelse.
Nybyggingen som foregår i ytre sone er arkitektonisk ikke i harmoni med strøkets karakter.
Mulighetsskissene som ble presentert i forbindelse med planarbeidet i 1997 understreket betydningen av å finne tiltak, både strakstiltak og langsiktige tiltak, for å håndtere trafikksituasjonen for Holtet som helhet. Området har en betydelig gjennomgangstrafikk fra fjernere områder. Det passerer mer enn 10.000 biler pr. døgn over Holtet stasjon, ned Kongsveien mot Oslo sentrum. Bekkelaget skole ligger 30 meter fra Holtetkrysset og er en av de største barneskolene i Oslo. Dette forholdet gir en uønsket og direkte farlig konflikt, små barn og bil.
Trafikksituasjonen forverres. Ingen av de foreslåtte strakstiltakene i reguleringsplanen av 2004 (punkt 1), ei heller de mer langsiktige forslag, er gjennomført. Skal utbyggingen av Holtet bli vellykket, må også kollektivtrafikken, problemene med gjennomgangstrafikk, uoversiktlige kryss og stadig økende parkering i villaveiene betraktes helhetlig. Med tre reguleringsplaner forverres problemene.
Hva er status for Holtet etter at reguleringsplan S-4105 er vedtatt:
- Blokker i villaområdet
- Ingen utvikling av bydelssenter på Holtet
- Parkeringsnorm som for indre by, men uten tidsbegrenset gjesteparkering.
- Ingen konkret løsning på de trafikale problemene
- Ingen innfartsparkering
- 3 separate ikke-integrerte reguleringsplaner.
Skal Holtet utvikles som bydelssenter gjennom økt fortetting, må området betraktes som en enhet. Bare slik kan Holtet få en fornuftig, bærekraftig og helhetlig utvikling, i henhold til Bystyrets intensjon. Tre separate reguleringsplaner for dette begrensede arealet gir en fragmentert, negativ, utilsiktet utvikling.
Holtet utvikles til et trafikkfarlig veikryss og et parkeringsområde uten mål og mening. Utbyggingen av området er overlatt til den enkelte utbyggers økonomiske interesser. Maksimering av deres egeninteresser skjer utelukkende på bekostning av innbyggerne. Intensjonen til Bystyret var å få en bærekraftig knutepunktsfortetting, med de miljømessige gevinstene dette innebærer.
På dette grunnlaget ber vi Bystyret behandle vårt lokaldemokratiske krav om å nedlegge et midlertidig bygge- og deleforbud for de tre reguleringsområdene på Holtet. Vi krever at Holtet får en samlet, enhetlig reguleringsplan slik Bystyrets tanker opprinnelig var. Boligutviklingen, næringsutviklingen og trafikksituasjonen må ses under ett.
