Norges valgsystem sørger for at de rødgrønne beholder makten til tross for borgerlig stemmeflertall.
I praksis har vi nå en flertallsregjering, som flertallet ikke støtter. Dette er i sin natur udemokratisk uansett hvilken regjering som har flertallet. Demokratiets ånd er stemmelikhet, og flertallsstyre med mindretallsvern.
Jeg håper derfor at flest mulig signerer underskriftskampanjen for å endre systemet slik at en mann blir en stemme - at flertallets vilje i folket også blir flertallets stemme i
Stortinget
Signer kampanjen for å sikre et demokratisk Norge
Under følger to artikkeler om saken;
Da George Bush i 2000 ble valgt til president med rundt en halv million færre stemmer enn sin hovedkonkurrent Al Gore i det amerikanske valget var kritikken knallhard, og mange lurte på hvordan mindretallet i et demokratisk land kunne vinne valget.
Grunnlaget for demokrati er nettopp at det er flertallet som bestemmer.
Flertallet valgt av mindretallet
Men trodde du situasjonen i Norge var bedre så tok du feil. Heller ikke i Norge er det slik at det er flertallet som bestemmer.
Dagens flertallsregjering fikk mer enn 22.000 færre stemmer enn opposisjonspartiene på Stortinget.
Likevel har partiene med flest stemmer i ryggen fem færre representanter enn regjeringspartiene.
Alle stemmer er ikke like mye verdt
Bakgrunnen er at Norge benytter seg av et valgsystem der ikke alle stemmer er like mye verdt. Faktisk er en stemme i Finnmark verdt mer enn dobbelt så mye som en stemme avgitt i Vestfold eller Oslo.
Ved valget i 2005 hadde Finnmark og Vestfold henholdsvis 53.000 og 166.500 personer som var stemmeberettiget. Disse skulle sende henholdsvis 5 og 7 representanter til Stortinget.
Finnmarksstemme verdt nesten 2,5 ganger så mye
Fasiten etter valget var at det i snitt skulle nesten 18.500 velgere til for å sende én representant til Stortinget fra Vestfold – mens det i Finnmark var nok med i overkant av 7.400 stemmer.
Men selv med ulikt stemmeantall i ryggen, så har hver representant like stor «verdi» på Stortinget.
Og slik er det i alle fylkene i Norge: Antall personer som bor i et fylke har ingen direkte sammenheng med antall representanter fylket sender til Stortinget. Antall representanter avgjøres både basert på flateinnholdet i fylket og antall personer som bor der.
(Rent teknisk gis hvert fylke en poengsum der hver innbygger er verdt ett poeng, og hver kvadratkilometer er vert 1,8 poeng).
Mindretallet som bestemmer
Konsekvensen av dette valgsystemet er altså at et mindretall kan velge inn en flertallsregjering.
Systemet er laget på denne måten fordi også de som bor i distriktene skal være godt representert på Stortinget, slik at Nord-Norge ikke skal glemmes helt når det kommer til for eksempel samferdsel.
Får kritikk fra OSSE
Men problemet er at Stortinget bestemmer svært mange ting som er uavhengig om du bor i Holmestrand eller Hammerfest.
Og forskjellene har blitt så store at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE/OSCE), som blant annet overser at valg går rettferdig for seg, i en rapport som kom i juni har gått ut og kritisert Norge for valgordningen, og foreslått at tiltak settes til verks for å få større stemmelikhet.
Michael Tetzschner er sterkt kritisk til dagens valgordning som gjør at det er mindretallet som kan bestemme.
Foto: Poppe, Cornelius
- Stemmerett til snaufjell, busker og kratt
– Jeg regner med at myndighetene har merket seg OSSEs rapport og at dette vil få konsekvenser for hvilken retning vi skal gå for å gjøre hver stemme likere. Dagens ordning gir stemmerett til snaufjell, busker og kratt. Man kan stille spørsmål ved demokratiets kår i Norge når hver av Vestfolds representanter på Stortinget i snitt skal representere 18.464 velgere, mens hver av Finnmarks representanter kun representerer 7.409, sier Michael Tetzschner, leder av Oslo Høyre til Nettavisen.
Tetzschner er derimot ingen motstander av at «en person, en stemme»-prinsippet sees noe bort fra.
– Vi bør nok ha en fordeling som innrømmer mindre folkerike fylker en noe større stemmevekt. Dagens valgsystem gir imidlertid ikke et representativt uttrykk for folkeviljen, påpeker Tetzschner.
------------------
Valganalytiker Svein Tore Marthinsen meldte på sin blogg i natt at de borgerlige partiene ligger an til å vinne valget med 40.000 stemmer.
Dette var resultatet da om lag 98 prosent av stemmene var talt opp.
Men til tross for «valgseieren», vil de rødgrønne få et flertall på Stortinget også de neste fire årene.
Det var små marginer som sørget for at de borgerlige mistet flertallet på Stortinget. Hadde Venstre og Lars Sponheim fått over 4 prosent av stemmene, ville de ha kommet over den berømte sperregrensa. Venstre ville da ha sikret seg flere utjevningsmandater og dermed ville maktfordelingen ha vippet i de borgerliges retning.
– Vil føre til ny diskusjon
– Det er en skjevhet i valgsystemet som sørger for denne nokså merkelige situasjonen. Dette vil nok føre til en ny diskusjon om valgordningen i Norge, sier Svein Tore Marthinsen til tv2nyhetene.no.
Står valgresultatet seg ut natta vil for eksempel Arbeiderpartiet få 64 mandater på Stortinget – noe som utgjør 38 prosent av mandatene.
Ser man derimot på antall stemmer i 01-tiden i natt, fikk Ap kun 35,3 prosent av stemmene.
LES OGSÅ: Sponheim trekker seg som Venstre-leder
Derfor blir det urettferdig
Også ved forrige stortingsvalg i 2005 fikk de borgerlige partiene flere stemmer enn de rødgrønne – hele 20.000 flere stemmer.
Marthinsen sier det er to faktorer som er avgjørende.
1) De største partiene blir tilgodesett i fordelingen av mandater, mens de minste partiene blir straffet i den første fordelingen. I et forsøk på å jevne ut forskjellene har man innført såkalte utjevningsmandat. Disse kompenserer imidlertid ikke tilstrekkelig for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.
2) Stemmene i geografisk store fylker teller mer. En stemme i for eksempel Finnmark, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag teller mer enn en stemme i Oslo eller Akershus. De største partiene i de store fylkene blir dermed favorisert ved fordelingen av mandater.
