Stopp veisaltingen i Norge - underskrift.no
underskrift.no

Stopp veisaltingen i Norge

Kategori

Miljø


Område

Hele landet

Opprettet av

Svein Olsen


På vegne av

Stopp veisaltingen

Til: Staten Norge

Stopp Veisaltingen i Norge!

Støtt underskriftskampanjen ved å gå inn på Stopp veisaltingens egen hjemmeside; www.stoppveisaltingen.no. Der finner du en lenke til underskriftskampanjen!

På snødekket vei føles sikkerheten lav og farten senkes. Da er sikkerheten høy!
På saltet vei føles sikkerheten høy og farten økes! Da er sikkerheten lav!

Stopp veisaltingens grunndokument - hvorfor kjemper vi mot veisaltet:

Bakgrunnen for å organisere Stopp Veisaltingen!

For mange år siden begynte folk å reagere på negative opplevelser som følge av
veisalting. De første tegn var at folk fikk ødelagt sko og klær og et økende antall klovdyr
trekte inn på veien for mest sannsynlig slikke salt og skapte trafikkfarlige situasjoner.
Bilistene merket også ulemper i form av at saltsprut festet seg på frontruter og lakk og
var vanskelig å fjerne. Dertil ble det oppdaget akselererende rust- / korrosjonskader som
følge av den nye metoden på vintervedlikehold.

Etter hvert dannet det seg lokale grupper som observerte alle problemene og som
dannet aksjonsgrupper mot den unødvendige veisaltingen. Året 1996 ble det oppdaget
miljøskader, og til tross for at det ble slått alarm var det ingen reaksjon fra de ansvarlige
etater som hadde tillatt salting langs veien.

I dag er kunnskapen stor om alle problemene som følger av veisalting og de lokale
gruppene mot veisalting har nå organisert seg i en landsdekkende aksjonsgruppe -
Stopp Veisaltingen.

Vintersesongen år 2004 til år 2005 ble det benyttet i overkant av 140 000 tonn salt langs
norske veier. Det igjen bekrefter en saltmengde på ca. 45 000 kg. pr. kilometer veibane.
Som antiklumpemiddel (for at saltet ikke skal klumpe seg) ble det brukt av Statens
vegvesen et svært giftig stoff med navn ”ferrocyanid” med en samlet vekt på ca. 14 000
kg. Giftstoffet tas meget raskt opp i kroppen både hos mennesker og dyr. Ut fra våre
beregninger har de benyttet en ulovlig mengde med ferrocyanider som ligger fem (5)
ganger over lovlig tillatt vekt pr. kg. salt – dvs. 100 milligram ferrocyanid. – Lovlig
mengde dokumentert fra mattilsynet er 20 milligram.

Som følge av saltingen blir det også benyttet store mengder med spylervæske
(isopropanol) i størrelsesorden på flere hundre tusen liter konsentrat gjennom hver
vintersesong. Isopropanol er giftig og sløvende. Dertil blir det benyttet tusener av liter
kjemisk vask – nedbrytbar og ikke nedbrytbar i naturen. Samlet går dette ut i vår
naturomgivelser!

Hva er formålet til Stopp Veisaltingen!

Formålet ligger åpent i navnet som gruppen har valgt og den dagen formålet er nådd,
har gruppen utspilt sin rolle. Det er imidlertid ingen tvil om at gruppen vil føre kampen
fram til målet.

Vi ønsker å komme i dialog med de ansvarlige myndigheter og løse saken på en
sivilisert måte. Det er imidlertid ingen tvil om at det kan dannes en stor opinion mot veisalting, da
miljøvernorganisasjoner og 70% av bilistene ønsker dette vintervedlikeholdet vekk. Hvis
dialog ikke fører frem, vil vi føre saken videre som en aksjon.

Hvordan oppsto denne barmarkstrategien som veisaltingen kalles?

Statens Vegvesen og Vegdirektoratet la fram en plan for dette, ut fra øket
trafikksikkerhet for Stortinget og ba om tillatelse til å sette i gang med denne metoden.
Sett ut fra at dette ville løse mange problemer og høyne trafikksikkerheten.
Stortinget stolte på sine faglige rådgivere og ga tillatelse til å ta dette i bruk. Stortinget
var sikkert ikke klar over hva som ville bli konsekvensene og Vegdirektoratet kan umulig
ha hatt noen anelse om hva omfanget skulle bli!

Når alle følgeskadene nå har blitt avdekket, tviler vi på om Stortinget ville gitt denne
tillatelsen i dag. Mange andre land har også tatt saltet i bruk, men har forlengst begynt å
minske bruken av veisalting ut fra alle negative følgeskader på dyr, mennesker, materiell
og ikke minst miljøskader. Det fordi de har blitt klar over konsekvensene. Men Norge,
som til tross for alle problemene som er avdekket utvider bruken av veisalting radikalt.
Vårt utgangspunkt og krav er derfor at Stortinget som ansvarlig for å gitt denne
tillatelsen, trekker denne tilbake så fort som mulig. Vi skal begrunne hvorfor vi mener
dette.

Hvor ble det av trafikksikkerheten?

Vegdirektoratet har lagt fram en rapport fra SINTEF at trafikksikkerheten er øket ved
bruk av veisaltingen. Rapporten er meget ensidig og andre fagfolk har plukket denne fra
hverandre. Vegdirektoratet bruker den imidlertid for alt hva den er verdt!
Vi kaller rapporten et bestillingsverk fra Vegdirektoratet, og kan dokumentere at effekten
av veisalting og økt trafikksikkerhet er betydelig overdrevet. En ensidig rapport er et alt
for lite materiale å støtte seg til. Det er andre forhold som tyder på det motsatte.
I Hallingdal kan det dokumenteres at ulykkestallene øker ved bruk av salt, sammenlignet
med Valdres og Gudbrandsdalen. Hvorfor har antall dødsulykker i Buskerud fordoblet
seg fra år 2003 til år 2005? Vintermånedene er verst. I landet ellers synker tallet på
dødsulykker. Buskerud er et av de fylkene det saltes mest, og burde derved ha svært
lave tall, i følge beregninger fra SINTEF.

Svenske Vegverket reduserer mye på saltforbruket sitt, og en studie på deres ulykkestall
viser at vintermånedene fra år 2000 til år 2005 er sterkt nedadgående. Dette er stikk i
strid med den Norsk’e politikken fra Vegdirektoratet som sier mer salt, mindre ulykker.
Daglig sklir vogntog av veien selv om den er saltet og det har vært flere stygge ulykker,
hvor det synes som om veisaltingen er den direkte ulykkesårsak. Blir ikke veien brøytet
ren sklir alle kjøretøyer i denne sørpa og ulykker er et faktum.
Vi ser fram til at Vegdirektoratet legger fram en analyse som bekrefter deres påstander!

Miljøskader!

Alle miljøskader som følge av veisalting burde være grunn alene til å avslutte
barmarkstrategien. Veisalting trekker også med seg mange andre farlige stoffer fra
biltrafikken ned i jord og grunnvann. Og i mange år allerede har avrenningen nådd
vannkilder og grunnvann. Selv etter avsluttet salting vil forurensingen fortsette i flere år.
Salt i seg selv er ikke bra for helsa når det forekommer i så store mengder som det er
blitt påvist ved flere grunnvannskilder i landet. EU sitt vannrammedirektiv vil sette store
begrensninger for kjemisk vintervedlikehold og kreve opprydding for utslipp som salting
har medført. Direktivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS - avtalen
For flere år siden ba SFT Vegdirektoratet komme med en analyse som viser dette
forholdet. Nå er NIVA og Jordforsk. i gang med nye undersøkelser, men vi mener at
skadeomfanget er avdekket og allerede bekreftet i Jordforsk. sin rapport fra året 2004.
Mange har fått ødelagt sine vannkilder til brønner. Siden første sak ble varslet året 1996
har det ikke vært reaksjon fra de ansvarlige, og nå har mange meldt fra til
Vegdirektoratet om ødelagte drikkevannskilder. Året 1996 måtte Vegdirektoratet erstatte
en drikkevannskilde med tilbehør for kr. 140 000 på en eiendom. Nå lurer vi på hva
kostnadene totalt vil beløpe seg til før veisaltingen og følgeskadene er opphørt ?
Hva skjer fra forurensing starter og fram til dette blir avslørt? Folk og dyr kan bli påført
helseskader og erstatningene kan bli enorme. Har Stortinget tid til å vente på flere
rapporter? Vi fikk svar fra miljøvernminister Helen Bjørnøy om at hun ville vente på
rapporten fra SFT. Vårt råd er å ta kontakt med Vegdirektoratet som allerede har mange
krav om erstatning liggende på bordet og mange har varslet rettssaker om dette.
Vegdirektoratet har nå så mange saker at dette alene er grunn til å avslutte veisaltingen.
Vi trenger ikke vente på flere rapporter, men etterlyser handlekraft fra Stortinget. Stopp
veisaltingen før skadeomfanget blir for stort og uhandterlig!

Materielle skader som skaper ulykker!

Vi anslår at Statens vegvesen sparer ca. to (2) milliarder kroner pr. år med bruk av salt
på veibanen som gjør jobben for dem i stedet for konvensjonell snøryddeutstyr. Dette er
dessverre kortsiktig planlegging når man tar i betraktning kostnadene som følger i
etterkant med all saltingen langs veiene! I tillegg påfører de privatbilistene i Norge’s land
en merutgiftskostnad pr. år i rust- / korrosjonskader som beløper seg trolig i overkant av
fem (5) milliarder kroner pr. år. Mange av rustskadene medfører svikt på
sikkerhetsutstyr, slik som bremser og andre sikkerhetsmessige innretninger på bilen.
Den siste tiden er det mange som overraskende og uten forvarsel har opplevd
bremsesvikt pga. olje oppløst fra asfalt og saltbelegg på bremseskiver. Dette er også et
voksende problem. Bilverksteder bekrefter at dette er årsaksforhold!

Kan Vegdirektoratet framlegge hva veisaltingen skaper av slike ulykker?

Skader på underjordiske installasjoner og bruer!

Vegdirektoratet blander nå magnesiumklorid i saltet for å senke frysepunktet på
kjørebanen. Magnesiumklorid er sterkt etsende (løser opp bindemiddel) til betongen og
da er det lett å tenke seg den videre utvikling til skadeomfanget. Det første som er
betenkelig er skader på betongbroer og armeringsstålet som er ”bærebjelken” til
betongen. – Vi har allerede mottatt melding om ”sykemelding” av betongbroer. Hva er
årsaken? Det andre er alle underjordiske installasjoner som tunneler og offentlige vannog
avløpssystem. Det skumle her er at dette ikke vil oppdages før skadeomfanget er
omfattende. Dette blir å sammenligne med grunnvannskader; vi ser det ikke før det er
for sent!

Praktiske opplevelser under kjøring på saltet vei!

Når veien er brøytet skikkelig etter salting og veibanen er tørket opp er det fint å kjøre.
Er veien ikke tørr, medfører det hyppig bruk av spylevæske som er kilde til forurensing.
Er veien dårlig brøytet er det problematisk å kjøre når hjulene ikke når ned til veibanen
og det kan oppleves som vannplaning. Farten må da reduseres kraftig. Men når
veibanen er tørr blir det svevestøv, og Vegvesenet fortsetter med saltingen for å holde
asfalten fuktig. Det igjen medfører til at bløt asfalt slites 4 - 5 ganger raskere enn tørr
asfalt.

Normalt er det glatt ved null-føre, men på saltet vei fryser det ved mange kuldegrader.
Det blir glatt ved en uvanlig temperatur og dette overrasker mange. Da oppstår også et
annet problem; sprut fra møtende trafikk fryser på frontruten og sikten reduseres til dette
er fjernet. Ved bruk av magnesiumklorid i saltet fryser saltet ved enda lavere temperatur
og problemet vil forsterkes.

Når saltet på veien fryser, danner det seg "sjøis" som er mye seigere enn is fra vanlig
vann. Kjettinger vil også ha dårlig effekt under forhold med tynn ishinne på asfalt.
Ved kjøring fra saltet vei og over på usaltet, blir kjøreforholdene meget vanskelig og
uberegnelig. Dette er også ulykkespunkt og kommer overraskende på mange!
Hva ønsker Stopp Veisaltingen når veisaltingen er opphørt!

Vi ønsker forutsigbare vinterveier som brøytes, høvles og sandstrøes etter behov.
Alternativer til vanlig sand og finmalt grus er skjellsand som egnet strømiddel. Crust er et
nytt 100 % miljøvennlig strø middel som biter seg fast til isen og danner et
”sandpapirføre”. 0,5 kg tilsvarer 1000 kg strøsand. Dette prøves nå ut på flyplasser og
veier.

Videre vil vi at folk skal velge den dekkutrustningen de føler seg trygge med. Jordforsk.
viser til en rapport fra år 2004 at veisaltingen er med og løser opp bitumen (råolje fra
østen) i asfalten. Samtidig løsner steinen i asfalten opp mer enn dagens miljøpigger. En
Blanding av piggdekk, kjettinger og piggfrie dekk lager en god kjørbar vei. Det finnes
også andre gode løsninger som for eksempel dekk hvor det er tilsatt sandkorn i
slitebanen. Andre typer har silisium og andre løsninger som skaper god friksjon. De som
ikke klarer å ta seg fram på et normalt vinterføre får velge andre transportmuligheter.

Det er ingen menneskerett å kreve bare asfaltveier i et vinterland!

For tyngre kjøretøyer finnes det sandstrøingsapparater som sjåføren selv kan løse ut
etter behov. Disse strør sand direkte ned foran hjulene. Vi er sikker på at oppfinnere og
produsenter vil finne på nye løsninger når veisaltingen er borte.
Stopp Veisaltingen!

Underskrift fra leder på vegne av gruppen.
Leder: Sign. Kåre Denholm.
Sekretær: Sign. Arvid Furnes.

Kommentarer

Link til denne kampanjen

Hjelp til å spre denne kampanjen! Benytt linkene på din webside, din blogg eller send den til bekjente via e-post.

Direkte adresse til denne underskriftskampanjen

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1240

HTML Link hvor siden åpnes i samme vindu

<a href=http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1240>Stopp veisaltingen i Norge - Underskriftskampanje</a>

HTML Link hvor siden åpnes i nytt vindu

<a target="_NEW" href="http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=1240">Stopp veisaltingen i Norge - Underskriftskampanje</a>

Opprett en egen webside for Stopp veisaltingen i Norge!

Prøv gratis med underskrift.no hjemmesideservice! Klikk her for å lese mer!
Underskrift.no er ikke tilknyttet kampanjen, kampanjens eier står ansvarlig for innholdet.
Klikk her dersom du finner kampanjen upassende eller støtende
Klikk her

Signér kampanjen

Klikk her for å signere

Lik oss på Facebook

Nyeste kampanjer

La en 10 år gammel gutts rettigheter ivaretas
Til Det norske systemet
Skuddpremieordningen i Vågan
Til Vågan kommune
Leksefri skole i Birkenes
Til Birkenes kommune, skolesektoren, kommunestyret.
Nei til nedlegging av Øyatun ungdomsskule
Til Kvinnherad kommune
Vi som vil beholde Klubben Namsskogan
Til Kommunen
Vi ønsker at Myrtun Barnehage skal bestå!
Til Rana Kommune
Vi ønsker at Myrtun Barnehage skal bestå!
Til Rana Kommune
Lardal til Larvik ved en eventuell kommunesammenslåing!
Til Lardals innbyggere
Støtt oss i kampen om å få hjem Ole Magnus og Gunnar
Til Barnevern
Gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke
Til Personer som støtter gjenoppføring av Østre Porsgrunn kirke
E-sigaretter

Underskrift.no

Copyright © 2014
Kontakt oss
Annonse
E-sigaretter med nikotin og markedets beste e-væske
COM Royale
Annonse
Daglig oppdaterte nyheter, Gullpriser og Sølvpriser
GoldSilver.no