Kjære Erna Solberg,
I dag, 8. mars 2018, ber vi deg om å vurdere din regjering. Høsten 2017 ga oss en feministisk revolusjon. Gjennom #metoo har kvinner, yrkesgrupper og fagfelt samlet seg i opprop mot trakassering, misbruk og overgrep. Skylden ble plassert der den hører hjemme, hos overgripere og maktmisbrukere. Tiden er kommet for handling. Vi krever nå at du, som landets øverste leder, tar ansvar for at personer med en historie med seksuell trakassering og maktmisbruk ikke lenger får lov til å sitte i maktposisjoner.
Terje Søviknes, olje- og energiminister, er en person med en slik alvorlig historikk. I 2001 misbrukte han sin makt som nestleder og forgrep seg på en 16 år gammel overstadig beruset jente, som ikke var i stand til å motsette seg handlingen. Det skjedde under særdeles skjerpende omstendigheter på et landsmøte der hun var tilstede uten foresatte, og Søviknes var å anse som en voksenperson med et særskilt ansvar. Jenta, som nå er blitt en ung kvinne, sto sist helg frem med sin historie for første gang, som en direkte følge av #metoo, i den tro at hun endelig skulle bli trodd og forstått. Hennes smerte og alvorlige senskader etter hva hun ble påført, har berørt og rystet oss. Hver gang Søviknes opptrer i mediene rives sårene hennes opp på nytt. I anledning kvinnedagen ber vi deg som øverste leder om å la Søviknes fratre sin stilling.
Når en som har begått overgrep blir statsråd, mens offeret blir overlatt til sin egen misere forteller det oss at handlinger ikke har konsekvenser. Det rokker ved rettsfølelsen vår. Politikere er ikke fritatt for ansvar. Tvert imot skal de holdes opp mot en høy standard, fordi de bærer det største ansvaret borgere kan ha. Vi har ingen tillit til at en mann som kynisk tar seg til rette overfor mennesker han står i et asymmetrisk maktforhold til, kan gjøre en god jobb i ledelse av nasjonen. Selv om saken er henlagt viser historien oss at det er utvist særdeles dårlig dømmekraft i denne saken.
Når Søviknes får beholde og utvikle makt, bidrar dette til innskrenking av kvinnens rett til å være en aktiv deltaker i samfunnet. Når samfunnet ikke har tatt sin del av ansvaret for å beskytte kvinnen, gjennom manglede opplæring i skolen, ingen krav eller plikt om å tilby hjelp og bistand i etterkant av overgrep, kan man spørre seg om den norske stat har brutt sine menneskerettslige forpliktelser. Vi har fått nok av å leve i et land der det gang på gang viser seg at det å begå overgrep ikke får konsekvenser. Vi har fått nok av å leve i et land der jenter og kvinners trygghet ikke ivaretas. Vi har fått nok av å leve i et land der kvinners sikkerhet og frihet ikke blir prioritert. Vi har fått nok av å leve i et land der staten vender det blinde øyet til. Dette handler ikke om partipolitikk. Det er større enn som så.
Det som er kommet frem gjennom #metoo -kampanjen har vist oss at det ikke er snakk om enkelttilfeller, men et systematisk samfunnsproblem vi står ovenfor. Et systematisk problem krever en systematisk løsning. Nå må kvinneverd bli satt på den politiske dagsordenen. Vi må vise nulltoleranse for seksuell trakassering og misbruk av maktposisjoner for å skaffe seg sex. Nå må regjeringen vise at de tar kvinners liv på alvor, og vise at overgripere ikke blir beskyttet av landets øverste ledere.
Vi krever at våre folkevalgte er i stand til å foreta riktige vurderinger i krevende situasjoner. En profesjonsetisk plattform for politikere, med formelle krav til vandel må derfor utredes og iverksettes. Alle har rett til å få en ny sjanse i livet, men det betyr ikke at man har rett til å bli vurdert til enhver posisjon. Makt er ingen menneskerett. Av politikere forventes det en etisk standard, lik andre yrker der tillit er påkrevet. Et viktig første skritt mot en slik standard er å be olje- og energiministeren fratre sin stilling. Nok er nok. Tiden er ute. #søviknesmågå
