Vi har i sommer lest om en ufattelig situasjon på en gård i Vest-Agder som Mattilsynet har både visst om og inspisert over 30 ganger ila minst 13 år. I en omfattende artikkel skrevet 22. august av Dalane Tidene (se: http://dalane-tidende.no/nyheter/over-ti-ar-med-tilsyn-pa-garden/19.19920 ) beskrives detaljer fra Mattilsynets egne rapporter om til tider over 60 forskjellige dyr som er for tynne (noen ”avmagrete”), står i egen avføring (hunder i kjetting), har ingen tørr liggeplass, ikke har tilgang til vann, enten spiser fra fôrbretter som er dekket av avføring/urin eller ikke har tilgang til mat i det hele tatt, har hudeksem og håravfall, noen med avføring festet i pelsen. Om vinteren er det ofte slik at dyrene enten ikke har nok ly mot været eller står inne i rom dekket av tykt lag med fuktig møkk, uten dagslys og uten tegn (i snøen rundt bygninger) til at de har blitt luftet i lange perioder.
Fra 2007-2009, for eksempel, nevnte Mattilsynet ”tynne” hester på 4 forskjellige inspeksjoner og ved den 5. varslet inspeksjon, var de fleste hestene ute slik at de ikke fikk inspisert dem. MT skriver at de ”ikke forstår hvordan det er plass til 23 hester inne i vintertid og storfefjøs ikke aksepteres som oppholdsrom for hest”. Likevel, ser vi ingen oppfølging av hestene igjen før i februar 2012. Fra 2012-2016 står det minst 10 merknader ift. ”for tynne” hester og ”mangel på mosjon”. MT/DVN krevde dokumentasjon på mosjon både i mars og mai 2012 uten å få det, for så å lukke saken i juni fordi hestene hadde kommet seg ut på beita. Fra 2005-2013 viser Mattilsynets rapporter til 7 inspeksjoner der flere hunder var for tynne uten vedtak - til slutt fant de at 3 av hundene var blitt avlivet. Sikkert den tydeligste galskapen gjelder storfeholdet som skulle blitt avviklet i 2007. Siden har det vært minst 15 flere avvik i storfeholdet ift. mangel på møkking, fôr og vann, og avføring festet i pelsen med frost-/etseskader, blant annet. Likevel, har storfeholdet fortsatt på gården og mannen har både søkt og fått produksjonsstøtte ila. samme tiden (2008). MT skrev i feb 2015 at de ”ser alvorlig at det er gjentagende avvik på skitne dyr, mangel på ren liggeplass og renhold” , nok en gang uten håndheving av pålegg fra 2007 om å avvikle storfeholdet. I sommer gjorde MT vedtak om å avlive den mest avmagrete hesten, Havanna, innen 10. august. Heldigvis eier gårdseierne ikke denne hesten slik at noen andre har berget henne. Havanna har ila noen få uker lagt på seg og nyter et godt liv med folk som bryr seg. Hestene som står igjen på gården er ikke så heldige. For noen uker siden skrev MT at de ville se alle helsekortene til alle 42 hester – nok et vedtak som ikke synes å bli fulgt opp. Bare for noen dager siden (3. sept.) ble en av hestene funnet skutt og drept!
Dyrevelferdsloven begynner med følgende: ”Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr”. Virker det som om Dyrevernnemnda/MT har oppholdt loven på denne gården? I paragraf 30 står det: ”Mattilsynet oppnevner Dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet.” Kan Mattilsynet virkelig mene at de fleste nordmenn ville syntes denne gården har gitt god dyrevelferd ila 13 år? Ville lekmannen synes at disse menneskene har vist respekt for disse dyrene?
Flere ganger har Mattilsynet funnet dyr som er så syke, avmagrete eller så halt at de måtte avlives. Mannen på gården har blitt dømt minst 3 ganger for brudd på dyrevernsloven. Både kvinnen og mannen har fått bot flere ganger for brudd på dyrevernsloven, og mannen ble pålagt om å avvikle storfeholdet innen 20. juni 2007 uten at Mattilsynet har sørget for at han gjorde det. Det er t.o.m. kommet frem at gårdeier som ble fratatt retten til å holde storfe likevel har fått ut produksjonstilskudd for storfe. I dag er det fortsatt storfe på gården. Vi stiller stort spørsmålstegn til hvordan dette kan forsvares.
Det mest opprørende for oss er hvordan denne saken kan ha pågått over så lang tid med så mange og gjentakende brudd på dyrevernsloven hvor det er opprettet konkrete vedtak som ikke følges opp. Et tydelig mønster vi har funnet er at MT/DVN nesten hver vinter finner flere alvorlige avvik som ikke følges opp før om våren eller sommeren, slik at de da lukker saken fordi dyrene endelig har kommet seg ut i det bedre været. Dette er en veldig tydelig vond sirkel.
Retten har ved flere anledninger tvilt på gårdeiernes evne til å holde dyr, hvorav de har stolt på Mattilsynets og Dyrevernnemndas vurdering om at ”skjerpet tilsyn er tilstrekkelig”. Tiden har vist at Dyrevernnemndas vurdering har vært feil gjentatte ganger ila 13 år, uten at dette har blitt fanget opp av intern kontroll fra den norske regjeringen. Det får oss virkelig til å lure på hvor mange lignende saker foregår i vårt land uten at det blir satt inn strakstiltak.
MT/Dyrevernnemndas tilsyn av denne gården viser seg å ha flere negative sider. Umiddelbart fremstår naturligvis velferden til dyrene på gården, disse dyrene må ha lidd under skrekkelig manglende tilsyn og stell i minst 13 år. Til tross for at gjentatte tilsyn har avdekket dyreeiers manglende evne til å gi god dyrevelferd og respekt for dyr, har ikke nemnda klart å håndheve pålegg om forbedringstiltak. Dette har medført at denne ene gården har krevd uforholdsmessige ressurser fra nemnda – ressurser som kunne ha blitt benyttet til tilsyn av mange andre dyrehold - uten at det engang har ført til bedringer på gården ila 13 lange år.
Vi håper Stortinget omgående tar tak i denne saken som for oss er et meget godt eksempel på at dyrs vern og rettigheter er for dårlig i dette landet. Vi vil ikke at disse dyreeierne skal få lov til å bestemme hva som skjer videre med dyrene, men at dyrene skal få mulighet til et godt liv hos folk som faktisk bryr seg og har kapasitet, evne og ønske til å ta vare på dem. Det er flere mennesker, rideklubber og andre organisasjoner som er interessert i å hjelpe til i prosessen av å finne gode hjem til hestene – mulige ”fosterhjem” burde også bli inspisert av MT/DVN før evt. omplassering.
Vi vil gjerne vite hva dere skal gjøre for å rette opp i denne saken og hvilke tiltak dere tenker å sette i gang for å unngå lignende saker i fremtiden.
