Høyre og resten av regjeringen vil innføre pakkeforløp i psykisk helsevern (1). Det vises til pakkeforløpene for kreft og til de danske såkalte psykiatripakkene. Psykiatripakkene i Danmark tar utgangspunkt i diagnoser og har fastsatte, timeangitte komponenter (2). Hvert pakkeforløp har max timeantall. Samlet tidsforbruk for PTSD, ekskl. krigsveteraner og traumatiserte flyktninger , er f.eks 29 timer, med 15 timer psykoterapi . (Hvor mange opplever at det er nok?) «Brukermedvirkningen» i pakkeforløpene er etter alt å dømme begrenset til små finjusteringer innad i pakken. Det er aldri gjort noen skikkelig evaluering av psykiatripakkene i Danmark.
«Vi vet dette vil virke, fordi vi har allerede startet med det samme innen kreftomsorgen,» skriver Erna Solberg på sin blogg (3). Det er et meningsløst argument.
Det er ikke til å komme fra at pakkeforløp er en teknokratisk utformet modell som passer godt inn i styringsformen New Public Management, men som gir lite rom for faglig skjønn og den mangfoldige erfaringskunnskapen i brukerfeltet. At politikerne ved hjelp av sine kommunikasjonsrådgivere forsøker å begrunne innføringen med en faglig retorikk og et mantra om «pasientenes helsetjeneste» betyr ikke at modellen blir mer egnet av den grunn.
I innlegget «Psykoterapiforskningen støtter ikke pakkeforløp» (Morgenbladet 2.okt 2015) skriver fire førsteamanuenser ved Psykologisk institutt: «Hverken den spesifikke behandlingsmetoden i seg selv eller klientens diagnose gir oss sikker retning i et terapeutisk arbeid, og dermed faller også hele argumentet for pakkeforløp sammen.» (4)
Fordi det synes fåfengt å komme politikerne i møte på andre måter, har vi nå startet et opprop:
- Diagnosesystemet i psykisk helsevern mangler i høy grad validitet. En psykiatrisk diagnose predikerer ikke behandlingsbehov. Noen trenger noen få timer terapi, andre trenger flere år. Det er også stor variasjon i utbyttet av ulike behandlingsformer, uavhengig av diagnose.
- Pakkemodellen gir derimot uttrykk for en medisinsk-inspirert forståelse av psykiske problemer: «riktig behandling til riktig diagnose», en forståelse som ikke har rot i virkeligheten og som det er på høy tid å bevege seg bort fra i psykisk helsevern.
- «Kunnskapsbasert praksis», «beste evidens», er begreper som kan utnyttes for å selektivt innhente den form for kunnskap som er forenlig med pakkemodellen. Beste kunnskap for pakkeforløpet kan bli til svært dårlig kunnskap overfor brukeren.
- Det trengs en egnet modell som på en fleksibel måte åpner for tilgang til hva brukere faktisk har behov for fra psykisk helsevern. En egnet modell gir tilgang til ulike behandlingsmetoder og tiltak, avhengig av hva den enkelte trenger, ikke avhengig av diagnose. En egnet modell gir rom for terapi så lenge en faktisk trenger terapi.
- Kortere ventetider før en får hjelp og bedre utredning for ev. somatiske sykdommer er bra initiativ fra regjeringen, men dette kan fint inkorporeres i en annen modell enn pakkeforløp.
- Standardiserte, diagnosebaserte pakkeforløp er ikke veien å gå for målet om økt brukermedvirkning i psykisk helsevern, og er ingen langsiktig god plan for bedre psykisk helse i befolkningen.
- Høie, husk du har sagt: - Brukeren i sentrum.
- Vi sier NEI til pakkeforløp i psykisk helsevern!
Referanser:
1) http://www.hoyre.no/Aktuelt/Nyheter/Vil-behandle-psykisk-syke-bedre-og-raskere http://www.nrk.no/norge/na-blir-det-pakkeforlop-innen-psykisk-helse-1.12493072
2) https://www.sundhed.dk/sundhedsfaglig/for-faggrupper/almen-praksis/faglige-vejledninger/visitation-retningslinjer/psykiatripakker/
3) https://ernasolberg.wordpress.com/2015/08/14/raskere-og-bedre-behandling-av-psykiske-lidelser/
4) http://morgenbladet.no/2015/09/psykoterapiforskningen-stotter-ikke-pakkeforlop
